Løp for livet

Jeg har hørt det før. Kvinner og menn som er i dårlige forhold, som bukker under fordi partneren ødelegger livet deres. Psykopater og narsissister.

Heretter er det dårlige menn jeg sikter til, siden jeg selv er kvinne. Menn som alltid krangler, aldri tar feil, har et dårlig kvinnesyn. Som kaller deg hore, drittkjerring o.l og aldri ber om unnskyldning. Aldri er ydmyk og sier, unnskyld det var min feil. Man er alltid to for en krangel , men det er ikke alltid slik der er. Det fins mennesker som tror de aldri tar feil og vet alt best og alt er de andres sin feil, iallfall ikke min sier de.

Er du i et forhold der du føler deg fanget er det bare å finne joggeskoene og løpe så fort du kan. Det hjelper ikke å tro at mannen forandre seg. Han gjør nemlig ikke det. Du kan ønske og tro og håpe, men han gjør ikke det. Han vil alltid be om unnskyldning og love bot og bedring. Enten det er etter en krangel eller han har vært ute på fylla. Psykisk terror er like farlig som fysisk og er det begge deler eller kanskje alle tre så spring. Jo, fortere, jo bedre.

Men det er ikke så lett, sier du. Lett nei kanskje ikke, men det er da ikke bedre at du lever i et forhold som gjør det sliten og utmattet. Det er da ikke kjærlighet.

Hvordan kan jeg si dette? Jo, fordi jeg har prøvd det selv opp til flere ganger. Jeg var et stygt menneske til jeg var førti år. Jeg trodde at hvis jeg var snill nok, pen nok, omsorgsfull og kjærlig ville disse mennene bli glad i meg, men nei da, gjentatte ganger skjedde det ikke.

Etter at jeg kom meg bort. Og ja jeg måtte tråkke på meg selv og glemme helt at jeg var glad i personen som gjorde livet vanskelig for meg. Jeg måtte jobbe hardt med mine egne følelser for å gi slipp på mannen ( mennene) jeg trodde jeg elsket, som bare jeg var snill nok, ville elske meg.

Slik var det ikke. Jeg måtte gå inn i meg selv og bli glad i meg selv. Bli min egen beste venn. Se på meg selv som et flott menneske. Pen nok, god nok. Og da slapp taket. Endelig kunne jeg se meg selv med egne øye . Jeg elsket meg selv, og da fant jeg kjærligheten.

I dag er jeg coach, soneterapeut og foredragsholder. Jeg støtter deg gjerne i veien tilbake til deg selv.

En god gjerning

I går var jeg som alltid i Helenas Hus. I lunsjen måtte jeg gå til butikken for å kjøpe litt mat.

Jeg gikk til nærmeste coop butikken og fant de varene jeg trengte. Foran meg i køen i kassen stod en gammel dame, rundt 80 år. Hun hadde handlet mye og fikk hjelp av betjeningen til å henge den ene posen med varer på skulderen også tok hun den andre posen i hånden.

Ved et veikryss tok jeg igjen den gamle damen. Da hadde hun satt posene med varene ifra seg på en benk. Jeg stoppet og spurte om jeg skulle hjelpe henne å bære varene.

“Nei takk, dette er alt for tungt,” svarte hun og fortsatte”Jeg kan ikke plage deg med det.”

Etter å ha overbevist henne at det var bare en glede for meg å hjelpe henne sa hun ja.

Jeg tok den ene posen og den var tung. Veldig tung. Den gamle damen og jeg fortsatte bortover veien. Hun kunne fortelle at hun kom til Trondheim det året jeg ble født og at hun siden den gang hadde bodd her. Nå bodde hun i omsorgs leilighet like ved Helenas Hus.

Olga, som den gamle damen het, skulle også et ærend innom legekontoret rett borti gaten. Varene skulle hun bare la stå inne i en port til hun kom tilbake fra legen. Jeg syntes det var litt risikabelt, enn om varene ble stjålet. Det brydde hun seg ikke noe om. Ingen som stjeler bare noen varer mente hun. Da tilbydde jeg henne å bære varene helt hjem til henne.

Det ville hun ikke, men jeg fikk nok en gang overtalt henne. Jeg tok begge posene hennes og bar dem til huset hvor omsorgs leiligheten hennes var. For å være sikker på at ingen skulle stjele varene hennes, tok jeg kontakt med vakten i huset.

Jeg sa som sant var at jeg hadde båret hjem varene for Olga og at Olga var hos legen nå.

“Ok”, svarte vakten litt surt og fortsatte ” jeg skal få en av de ansatte i hennes etasje til å komme å hente varene.”

Så bra, tenkte jeg. Vakten sa ikke takk eller at det var snilt at jeg hadde hjulpet Olga med varene. Jeg skulle ønske at vakten gjorde det. Men jeg var uansett lykkelig i hjertet mitt. Jeg hadde gjort dagens god gjerning.

Hva er din siste gode gjerning?

Glad og Takknemlig

I helgen laget jeg muffins og satte de utenfor Helenas Hus. Jeg skrev en lapp og på lappen står det takknemlighetsmuffins. Jeg har gjort det før og har skrevet glede muffins og trøste muffinspå lappen. Muffinsene er blitt spist opp når jeg kalte de glede- og trøste muffins, men når jeg skrev takknemlighets muffins var det få som tok.

Er det fordi vi ikke er takknemlig? Er vi ikke takknemlig i disse koronatider? Eller er vi ikke takknemlig i det hele tatt?

Jeg er glad og takknemlig også i disse dager og alle andre dager. Om jeg er lei meg av og til, så er det alltid noe å være glad og takknemlig for.

Hver dag før jeg sovner takker jeg alltid for dagen og er takknemlig for ett eller annet som var bra med dagen. For meg er det alltid noe å være takknemlig for. Hvordan er det for deg?

Norgesferie

Endelig. Nå er det flere som skal reise på ferie i Norge i år. Det ser ut for at vi må det. Endelig er det flere barn som skal få oppleve det vakre landet vi bor i. Alt er ikke så galt, at det ikke godt for noe.

Mine barn og jeg har vært så heldig at vi har vært flere ganger på Norgesferie. Vi har kjørt både nordover og sørover. Vi bor midt i Norge. Vi har vært i Bergen, Odda, Sandefjord, Oslo, Drøbak, Larvik Horten, Bodø Mosjøen, Mo i Rana, Lofoten og Tromsø, bare for å nevne noen steder.

Helt fra barna var små har jeg feriert i Norge. Vi har tatt tog eller kjørt bil av sted. Bare to ganger har jeg vært på sydenferie med barna. En gang da vi flytte til Gran Canaria og en gang etter at mor døde.

Og jeg elsker Norge om sommeren. Det er det vakreste landet å ferier i. Det er så dyrt sier mange å feriere i Norge, men en kan gjøre det rimeligere ved å sove i bilen eller i telt. I Nord Norge så kan man campere mange steder uten å måtte betale for det. Masse fri natur der man kan slå opp telt og bo helt gratis og ungene elsket det.

Sommerferie i Norge anbefales på det sterkeste.

I år leier vi ut 1. etasje i Helenas Hus. Til de som har lyst til å komme til Norges fineste by Trondheim. Hjertelig velkommen skal du være.

Jeg har tro

I går da jeg var på vei til Helenas Hus møtte jeg presten. Jeg møtte presten.

Jeg sa, ” Er det du som har snakket med Vår Herre og gitt oss korona?” også lo jeg godt.

“Nei, det er nok ikke Gud som har gitt oss korona. Det er nok menneskene som har skyld i det. Gud er bare god han. Gud er kjærlighet,” svarte presten.

“Han? er det ikke Gud en hun eller er Gud et,” spurte jeg.

“Nei, Gud er kjønnsnøytral. Gud er ikke han eller hun”, fortsatte presten.

“Ja, Gud er kjærlighet og kjærlighet lager ikke bråk,” responderte jeg.

“Nei, det er det menneskene som gjør. Gud kan man be til. Be om hjelp når man strever, er glad eller trenger å løse noe,” fortsatte jeg.

Gud er nesten borte i Norge. Er kjærligheten borte ? Nei, ikke den. Men mange mennesker tror på menneske og ikke på Gud.

“Jeg tror på Gud”, sa jeg til presten.

“Så fint”, svarte han.

Så fortsatte jeg.

Jeg sa til ei venninne at jeg er ikke kristen, men jeg tror på Gud.

“Ja, men Helena da er du kristen da,” svarte venninnen min.

“Ja, det er jeg vel,” svarte jeg noe forbauset.

Så lurer jeg på hvorfor vil jeg ikke si at jeg er en kristen. Er det for at det er kjedelig eller er det fordi at jeg ikke tør?

Hva vil det si å være kristen? Må man gå i kirken hver helg eller er det nok å be innimellom? Eller tro på at Jesus engang gikk omkring på jorden. Hvem var Jesus? Var han en mann som helbredet, en healer? Ikke vet jeg.

Samtalen med presten fortsatte.Han fortalte. ” Jeg hadde forrettet i en begravelse for ikke lenge siden. Den døde mannen var en mann som ikke likte kirken. Hans datter sa at han ikke ville ha en kristen begravelse. Ikke noen prestekjole. Ikke noe Gudsord.

” Men vi må da ha noen sanger i begravelsen,” sa presten til datteren”. Hva vil du vi skal synge?

Og datteren til den døde mannen ramset opp en del salmer som faren hadde vært så glad i. Så kanskje faren trodde litt likevel.

Så hva er vi redd for? Er vi redde for troen? Eller er det det at vi vil sitte i høysetet selv? Flere melder seg ut av kirken, er det for de de ikke tror eller er det for at kirken ikke har fulgt med utviklingen i samfunnet?

Flere sier til meg: Jeg vil ikke tro fordi religioner har gjort så mye dårlig. Og jeg er enig. Jeg kan ikke være mer enig, men religion er en måte å tro på. Det er det ikke Gud som har gjort. Er det menneskene som lager ufreden fordi vi mennesker ikke respektere hverandre?

Presten og jeg fortsatte samtalen.

Jeg sa ” Husker jeg var på Ila brann stasjon( en pub i Trondheim ) Da kom du inn. Og jeg tenkte: nå må jeg gjemme vinglasset. Kan ikke drikke når presten kommer. Og sannelig, så kom det en prest til og begge kjøpte øl i baren. For det å være kristen handler ikke om man drikker alkohol eller ikke . Det handler for meg om å ha tro på at det er en alt omliggende kraft som er der når vi trenger den

Jeg husker når jeg var liten så syntes jeg det virket så kjedelig å være kristen. Kristen mennesker var så kjedelige. Men var de det? Kanskje kristne heller ikke har en respekt for at noen ikke tror?

Jeg elsker sangen “Føtter på fjell” av Bjørn Eidsvåg .Litt av teksten er slik : “Jeg var i ferd med og gå under i angst og sjølforakt da fant du meg.”

Og det er sant . Gud fant meg mange ganger da livet var helt bånn i bøtta. Han løftet meg opp

Hvorfor er vi så redd for å tro? Er den materialistiske verden blitt så stor at det åndelige er helt glemt? Eller er vi der fremdels at det er kjedelig å tro? At kristen er bare mennesker som fordømmer. Med bibelen i hånden slo han sin kone og sine barn. Vonde mennesker fins overalt og hvorfor er det slik at når vi møter dødsøyeblikket så tro vi? Akkurat som om vi vil ha noe kjent å gå til.

Jeg tror. Jeg undrer meg hvorfor ikke flere gjør det. Eller kanskje de gjør det uten å innrømme det.

Jeg hadde en fin samtale med presten og nå tro jeg enda mer hvis det er mulig. Jeg tror.

Jeg går

I går gjorde jeg det igjen. Jeg gikk. Lang og lenger enn langt. Jeg går ofte. Jeg har behov for å gå. Gå og gå. Kjenne at jeg bruker kroppen. I går gikk jeg alene med musikk i ørene. Herlig. Jeg bare går og går. Plutselig var jeg langt avgårde.

Jeg går ofte i naturen også. Skog og mark elsker jeg. Da har jeg aldri musikk i ørene. Da vil jeg høre på naturens lyder. Kjenne på stillheten og lukte inn de forskjellige årstider.

Jeg går ofte tur med verdens snilleste kjæreste. Da er vi enten helt stille eller så prater vi om alt og ingenting.

Jeg går når jeg gir coaching timer også. Klienten og jeg finner tonen på en annen måte når vi går. Den gode samtalen kommer lettere.

Jeg går når jeg er glad, sint, fortvilt eller må tenke over noe. Etter at min far døde, gikk jeg til yndlingsplassen min i skogen. Jeg gikk oppover og oppover. Jeg gråt og gråt. Måtte gjemme meg bak et tre når det kom noen andre langs min vei. Ingen skulle se at jeg gråt. Da jeg kom til toppen hadde jeg fått gått av meg litt av sorgen og da skjønte jeg ikke helt hvorfor jeg gråt. Glad og litt bedre til sinns gikk jeg ned igjen.

Når jeg skal på sy forening kan jeg gå dit. Da vet jeg at det er noe godt i vente. God mat og god drikke.

I går gikk bort og hjem igjen.

Hvordan går du?

De verdifulle krisene

het et foredrag jeg holdt en gang. Foredraget handlet om at det er verdifullt med en krise, for det er da vil lettere kan endre oss.

Det er ingen som vil ha en krise. Vil vil helst ha en hverdag som er slik vi kjenner den, eller kanskje ikke vi vil det heller. Iallfall ikke når vi er i hverdagen. Men så kommer krisen og da vil en se at hverdagen var egentlig ganske fin.

Akkurat nå er det krise i hele verden fordi vi har et virus som spre seg. Skoler og barnehager er stengte. Alle kulturaktiviteter er avlyst. Noen få heldige får gå på jobben. Mens vi andre må vente til det går over. For det gjør det, men før alt er over vil noen måtte ha endret livet sitt. Og det som regel til det bedre. Selv om det ikke ser slik ut akkurat nå

Jeg har opplevd mange kriser og vet med hånden på hjertet at det blir bedre etter på. Det man ikke dør av, blir man sterk av.

Så kjære medmenneske slutt og klag og gjør det beste ut av krisen. Det kommer dager etter dette. Og det er lys i mørket.

Litt om å kjøpe

I dag har jeg for første gang på lenge kjøpt svømmebriller og de synes jeg var kjempedyre selv om de bare koste fire hundrekroner. Jeg har aldri i mitt liv kjøpt så dyre svømmebriller. Jeg har enten arvet eller kjøpt de billigste.

Forleden kveld var jeg på øl klubb. Alltid trivelig det og alltid nye samtale-emner. Denne kvelden var ett temaene om å kjøpe klær og ting. Hvor mye kjøper vi egentlig ? Å kjøpe mat det må man, men hvor mye kjøper vi av klær og forskjellige ting. Klær og ting vil kanskje ikke trenger. En av oss i klubben har hatt kjøpestopp i hele 2019. Hun hadde ikke kjøpt klær eller ting på et helt år.

Dette fikk meg til å tenke på hvor mye jeg hadde kjøpt av klær de siste tredve årene. Det er sannelige meg ikke mye. Jeg som alene mor til seks barn har ikke hatt råd til å kjøpe så mye klær. Det jeg husker best er at jeg kjøpte meg var en dress i mokka skinn. Den kjøpte jeg etter nest eldste jente ble født. Jeg var på den tiden ny skilt og hadde to jenter. Minstejenta var tre måneder og jeg bestilte på postordre og jeg var så gry når jeg fikk denne dressen. Bukse og jakke. Jeg følte meg så fin. Min tidligere svigermor bemerket dressen da jeg var på besøk første gang etter skilsmissen. Jeg som var enslig hadde vel ikke råd til en slik fin dress, mente hun

Og det fikk hun sannelig rett i, for  etter dette har jeg neste ikke kjøpt klær. Mitt klesbudsjett har vært utrolig lavt i alle de år. Dette fordi jeg alltid har måttet kjøpt klær til barna mine. Alltid de foran, selvfølgelig

Men jeg har vært utrolig heldig for jeg har hatt flere fantastiske venner og har arvet etter dem når de har gått lei av klærne sine. Så jeg har da aldri vært uten klær. Jeg er dem evig takknemlig. Men nå er det deilig å kunne kjøpe noe, selv om mitt klesforbruk fremdeles er veldig lavt. Jeg liker ikke shoppe.

Og ting trenger man heller ikke så mye av. Da vi bodde på Grand Canaria hadde vi en en tallerken og et glass hver. Vi hadde minimum med ting. Alle barna hadde med seg et kosedyr da vi reiste. Målet med turen var også å vise at det går an og bruke litt mindre. Man klarer seg fint uten alt for mye.

 

GODT NYTT ÅR

Endelig et helt nytt år. Et ubrukt år, som du kan bruke til det du vil. Har du nyttårs forsetter. Skal du bli en bedre utgave av deg selv? Skal du trene mer ? Skal du spise mindre ? Er du singel og vil finne en kjæreste? Vil du ta mer utdannelse? Skal du finne en ny vei i livet? Er det noe du vil endre? Er det en retning i livet ditt du ikke liker? Vil du løfte deg selv og andre? Tørre mer?

I 2019 hadde vi i Helenas Hus mange på besøk ved de ulike arrangementene vi hadde. Mange mennesker var innom huset. Gleder meg ti lå se deg på et av våre mange arrangementer i 2020. Følg oss på bloggen.

Skap deg et Godt nytt år

Kjærlighet

For tre år siden i dag var jeg en singel dame som var fornøyd med meg selv og livet og med en drøm om å finne kjærligheten. En mann og dele resten av livet med.

På denne dag for tre år siden , stod jeg opp og spiste frokost . Ei venninne ringte og spurte om jeg ville bli med på loppemarked. Det ville jeg. Etter markedet drakk jeg kaffe hjemme hos venninne min. Etterpå drog jeg til brigde huset, der skulle jeg være kafévert. Sent på kvelden drog vi ut på byen for å ta noen øl etter en lang brigde turnering

Vi gikk til en pub i nærheten. Puben var fylt til raden av feststemte mennesker.Vi fant et ledig bord nede i kjelleren. Der satte vi oss ned og bestilte hver vår øl.

Jeg skulle gå opp for å treffe noen andre jeg kjente og det var da, når jeg minst ventet det, at han satt der ved baren, helt alene. Jeg hadde sett han før for mange år siden. Jeg gikk bort til han og sa:”Er det her du sitt?” og han svarte ja. Og siden den gangen så har vi sittet sammen og det er mannen i mitt liv, den store kjærligheten.

Verdens snilleste mann ble kjæreste min. Heldige meg. Og det er jeg glad og takknemlig for. Hver 1. i hver måned siden har vi feiret kjærligheten med bobler. I dag skal vi også feire kjærligheten med Kaukgåing-en stille marsj.