For 15 år siden våknet jeg i et fremmed land . Helt ukjent for meg . Jeg hadde aldri i mitt liv vært der før . Ikke her eller i andre land som har fellesbetegnelsen Syden .

Jeg våknet tidlig om morgen. Det var varmt i rommet . Mitt yngste barn på to måneder sov tung ved siden av meg i sengen. Alle de andre barn sov enda . Klokken var bare fem , enda tidlig morgen

.Vi kom hit i går kveld, eller det var vel natt .Etter flere timers leting hadde vi endelig  funnet en plass vi kunne bo for noen netter. For jeg hadde reist alene hit med mine seks igjenlevende barn. Før vi drog hadde jeg ikke bestilt noe sted vi kunne bo . Jeg tenkte det fikk jeg ordne en leilighet når jeg kom frem . Jeg trodde det var slik som i Norge at man bare kunne gå inn på ett hotell og få ett rom , men alle hotellene på denne øya var fulle. Spanjolene hadde ferie og mange av dem ferierte her om sommeren.

Tilslutt fikk vi  et fikk et hotellrom som var under oppussing . jeg tror nok mannen i resepsjonen syntes synd på meg da jeg kom ruslende inn i hotelletresepsjonen med ett lite barn på armen, ett litt større ved siden av, som hold godt fast i armen til det litt større som stod der og ventet spent og tre andre trøtte barn som ventet i blien.

Den vakre spanske mannen i resepsjonen som lød navnet Carlos viste ikke hva godt han skulle gjøre for oss. Han ryddet rommet for oss slik at det ble beboelig . Litt skittent men vi fikk en plass og sove,

Og nå lå jeg her og tenkte hva i all verden har jeg gjort??

Jeg har reist fra Norge med seks barn alene i alder to måneder

, to år fire år,  seks år,  tretten år og femten år og vi skal ikke bare være her på ferie . Nei, vi skal bo her i et år .

Hvorfor det da ? Hvorfor skal du reise dit? Alene med barna? Hva skal du leve av ? Hvor skal du bo?

Jeg kunne ikke svare på alle spørsmålene, viste bare at jeg måtte komme meg bort . Se livet mitt fra en annen vinkel. Komme til hektene igjen. Må finne kraften, energien , lysten til å leve.

For jeg er så utrolig sliten, sliten av alt og ingenting. Her på denne lille øya skulle jeg finne meg selv og kraften til å fortsette.

Her er det sol og varme.  Ingen jeg kjenner .Vi har ikke et sted å bo. Vi har nesten ingen penger for bankkortet mitt funket ikke , så pengen vi har på konto får jeg ikke ut .

: Det jeg vet at jeg er på Crand Canaria . Her er det en norsk skole i Arguineguin , Der skal tre av barna gå, de andre tre skal være hjemme sammen med meg. Og vi skal bare nyte tiden her og finne kraften .