Jeg har reist fra Norge til en øy ved Afrikakysten med mine seks barn . Her bodde vi i ett og ett halvt år . Dette er historien om livet der.

 

I Arguneguin er det en Den norske  sjømannskirken . Det er dit vi skal denne  dag i håp om at de kan hjelpe meg med penger. For det er penger på kontoen min men uten bankort får jeg de ikke tatt ut.  Jeg tenker at jeg kan sette penger på deres konto så kan jeg få pengene ut fra dem,  det ordner seg sikkert. Men jeg gruer meg veldig til dette . Kanskje de synes det er utrolig teit å dra hit uten ett sted å bo og nå uten penger .Kjenner at det snurper seg litt i magen, men jeg må gjøre dette for penger må vi ha.

 

Det var godt å være på stranden og nyte varmen , stillhet og gode badetempraturer. Men her kan vi ikke bli værende . vi må inn til sjømannskirka for å få hjelp til å ta ut penger. Gruer meg veldig til det . Folkene i kirka må vel tro jeg er gal som har reist hit med seks unger , uten ett sted å bo og nå helt uten penger snart. De få kontatene jeg hadde er snart oppbrukt.

Vi pakker sammen sakene våre og folater stranden. Vi må gå den ene kilometeren til sjømannskirka . Jeg bærer minste jenta i bæresele.   Den store vogna lot jeg bli igjen i Norge, så kunne jeg kjøpe en ny vogn her . Her er det vogner som er mer egnet for klimaet her . På Grand Canaria blir det jo ikke snø og ordentlig vinter , bare litt kaldere enn 45 varme grader som det er nå.

Sjømannskirken i Arguineguin ligger fint til ved havet og ved sien av ving resorts hotell . Vi kommer litt for tidlig . Det har ikke åpnet enda .  Det er ikke alle dagene i uka kirken er åpen, men i dag er den det og det vaffel dag. Da kommer det mange normenn til kirka for å lese aviser og spise vaffel. Det leser vi på informasjonstavlen står det i informasjone på veggen utenfor kirken .

Endelig kommer det noen. Det er diakonen i kirken . Hun åpner og vi får komme inn.  har vært her noen år før og er godt kjent med øya. Jeg forteller dem at jeg har kommet her til med seks barn alene og at bankkortet mitt dessverre er blitt i stykker under reisen hit og om de kan hjelpe meg. De er nok forundret over at jeg kommer til Cran Canaria med alle de barna helt alene. Men her er de hjelpsomme og forteller at det skal ordne seg, men det er presten som må orden med penger fra kirkens konto . Han kommer snart,

I sjømannskirken så er det  ett kirkerom , bibliotek og lekerom for barna . Den nest yngste jenta finner seg dukke og dukkevogn og koser seg med å kjøre rundt på dukke .De største finner seg bøker og jeg ammer minstejenta . Jeg får gratis kaffe og ungene får saft og vafler. Vi har jo ingen penger. Vi koser oss her og blir godt tatt vare på.

Endelig kommer presten. Kjenner at jeg er litt flau for at jeg ikke har hatt med to bankkort . Forklarer han situasjonen og selvfølgelig skal han hjepe meg. Jeg blir så glad at jeg får lyst til å grine. Det blir så godt å få litt penger og jeg trenger veldig en vogn.

Lykkelig og rikere enn før og mett i magen går vi fra sjømannskirka med penger i lommeboken . Nå må vi finne en butikk hvor vi kan kjøpe en vogn. Hva heter vogn på spansk? Ikke vet jeg .

Vi er heldige å finner en butikk med barneutstyr ikke så lang fra kirka . Butikk damen ser litt rart på meg der jeg kommer inn med en hel barneflokk på slep.. Vi ser ingen vogner, men prøver oss med å si vi skal ha en bambibo driver. Nytt ord for barnevogn . Stakkars damen skjønner ingen ting, så vi må gå rundt å lete. Butikkdamen snakker ikke engelsk og vi snakker ikke spansk heller. Kanskje jeg skal lære meg litt spansk i løpet av året eller kanskje ikke, er ikke så veldig flink  i språk jeg . Kan så bare litt engelsk.

Helt innerst i den store butikken finner vi en flott sommerlig , blå vog som ikke koster så mye. Den kjøper vi . Minste jenta er kjempefornøyd når vi triller av sted og hun får ligge der og sparke med de barbeinte bena sine. Endelig er det i orden.

Nå må vi finn ett sted å bo for det kommende året..