Jeg tok med alle de 6 barna mine og reiste til Grand Canaria for å være der i ett år. Vi ble i ett og et halvt.  En pause fra livet her hjemme.

Nå skal vi leite etter en plass å bo. Før jeg reiste fikk jeg vite om flere utleiemeglere på Gran Canaria , men jeg var så sliten at jeg rett og slett ikke orket å finne en plass å bo før jeg dro.  Alle i familien og venner rundt oss  spurte stadig om jeg hadde funnet en leilighet , hus eller noe. Jeg svarte at det hadde jeg men det hadde jeg altså ikke.  Jeg visste at det ville ordne seg når vi til Cran Canaria.

Men nå er jeg ikke så sikker lengre . Vi bor på hotell nå, men det kan vi ikke gjøre stort lengre, så nå må vi finne en plass å bo. Kjenner at spenningen setter seg i kroppen.

Jeg spurte i sjømannskirka da vi var der om hvor jeg kunne henvende meg for å finne en leilighet . Presten ble nok forundret da han skjønte at ikke bare var vi uten bankkort men vi hadde ingen plass å bo heller for det kommende året.  Han fortalte at jeg måtte gå lengre inn i byen til et grønt senter. Der var det iallfall to utleiemeglere som sikkert kunne hjelpe.

Vi gikk inn til det grønne senteret i kokvarmen . Klokken var litt over to så det var siesta. De fleste spanjoler tar siesta og nordmenn gjør det samme så her var det stengt.

Men sultne det var vi. Så jeg sier til barna at i dag skal vi feire, så vi går til en  resturant for å  spise middag. Vi finner en kinesisk returant i det grønne senteret og spiser en uforglemmelig middag . Servitørene synes det er artig at jeg har så mange barn og varter oss opp etter beste evne . De snakker og ler og tuller med barna. Etter å ha spist er butikker og utleie meglere åpne igjen . Vi finner utleiemegleren  presten snakkert om. Heldigvis snakkker de norsk , det er mye enklere for meg. To hyggelige karer sitter inne på kontoret hos megleren.

Har du reist fra Norge uten ett sted å bo? sier den ene av karene. Og med alle de barna?  Du må jo ha en stor leilighet som rommer alle  fortsetter han og ser oppgitt ut .

Jeg har reist uten bosted. Kan ikke fortelle at jeg ikke hadde hotellrom heller, da vi kom. Jeg sier at jeg trenger en leilighet . Den trenger ikke være stor , ikke mange rom heller , men jeg vil at den ikke skal koste for mye i leie. Det er tross allt fint vær her og vi skal være mye ute.

Mannen på utleikontoret rister på hodet og ser forundret på meg . Jeg kjenner angsten griper litt tak i meg og tenker at kanskje det ikke fins leiligheter her til oss.

Jeg blir vekket fra tankene mine med at han sier at joda det fins en leilighet i Los Carderos , men vi kan ikke dra dit med alle barna . Du må sette igjen noe. Det er ingen her som vil leie ut til ei dame med så mange barn så vi må lure dem litt. Så jeg setter igjen tre av barna på det grønne senteret

Ute på Los Cardeos. blir vi møtt av ei hyggelig dame som viser oss en leilighet med to soverom . ett bittelite bad , men med badekar . Ei lita stue og et lite kjøkken uten plass til kjøkkenbord . Utenfor leiligheten en stor uteplass (Patio) og der står også vaskemaskinen  . Denne leiligheten kan vi få leie . Den er den eneste som er ledig nå til riktig pris for meg. Det fins svømmebasseng i området og stranden er 10 minutt unna . Den norske skolen er 15 minutt unna . Så dette blir perfekt , jeg kan senke skuldrene.

 

Men vi må ha ett depositum på tre gange husleien.  Å skitt , det har jeg ikke tenkt på. Hvordan skal jeg få til det? Ordner seg tenker jeg. så jeg takker ja til leiligheten , der utleierdamen tror jeg bare skal ha tre barn.

 

Tilbake til det grønne senteret blir barna hoppende glad. Endelig en leilighet . Der skal vi flytte inn om noen dager. Men først må jeg skaffe depositumpenger.

 

fortsettels følger