Vi var syv sjeler på vei til et bedre liv

Jeg hadde reist fra Norge til Gran Canaria alene med mine seks barn . Vi skulle være der i et år . Vi ble i ett og et halvt.

Skoledagen er ferdig og vi skal hente gutten som går i første klasse på Den Norske skolen på Cran Canaria. Jeg har tre barn hjemme sammen med meg, det er ikke rom for å ha de i barnehage, så  de må bli for å bringe og  for å hente gutten. Etter endt husarbeid i det lille huset vårt er vi på vandring igjen bort til skolen. Vi ankommer skolen og jeg treffer en dame med et barn som sitter i en barnevogn. Jeg som liker folk,  begynner å prate . Hun som vi snakker med  skal bo her i ett år sammen med sin mann og sine to barn. Det eldte barnet går i klassen til gutten min. Vi prater om løst og fast.  Det viser seg at hun bor i samme boligkompleks som jeg , så vi er naboer. Så korselig. Jeg  gleder meg til å bli bedre kjent med henne.

Jeg som  er glad i folk og liker å treffe nye mennesker har de siste åtte årene gått i skjul. Da jeg var nesten 30 år forelsket jeg meg i en alkoholiker . Kjempepen mann som jeg aldri helt skjønte ville ha stygge meg. Alle mine single venninner hadde på den tiden funnet en mann så jeg var kjempefornøyd med at denne pene mannen ville ha meg. Jeg var på knærene etter han og skjønte ikke at han drakk mer enn de fleste.  Men i ettertid  så skjønte jeg at   jeg hele tiden hadde sett det, men jeg ville ikke se. Jeg ville ikke vite . Han var så pen og jeg hodestups forelsket . Men etter hvert ble livet med en alkoholiker veldig slitsom . Så da jeg var gravid med det femte barnet skjønte jeg at jeg måtte velge en annen livsledsager. På tross at jeg var veldig glad i han , klarte jeg og kaste han ut av huset   i Norge  som jeg heldigvis hadde kjøpt alene. Men ingen i verden måtte får vite hvordan jeg egentlig hadde det: det måtte skules så ingen skulle  se det . Dessuten kunne det jo hende at han ble frisk , slutte å drikke og da var det så dumt at jeg hadde snakket negativt om han.

Så når damen fra nabolaget spurte om jeg var her alene med barna , sa jeg at det var jeg. Alene med alle de barna,spør hun igjen. Ja, det er jeg . Herregud du er tøff .Tøff jeg, nei bare sliten og måtte komme meg litt bort.

Som de fleste som får vite at jeg har seks barn spør ofte om det er med sammen mann og det er det jo ikke så da forteller jeg at jeg har tre forskjellige fedre og at det ikke alltid har vørt så enkelt med disse mennene. Selv vet jeg ikke  helt hvorfor det er blitt slik . Når folk lurer på hva jeg jobber med sier jeg som sant er at jeg jobbet som fotograf men at jeg la ned , men jeg skjemmes litt over at jeg gikk konkurs så det unnlater jeg å fortelle . Tross allt prøvde jeg så godt jeg kunne . Men å jobbe som fotograf når man ikke kan å fotografer , det er vel dumt. Iallfall synte jeg at jeg ikke kunne ta fine bilder og atpå til var samboende med en alkoholiker,  ja da måtte det gå galt.

Guttene kommer løpenede , skoledagen er slutt og vi skal ned til stranden. Vi bor rett bak stranden. Stranden eller hotellet som ligger ved stranden heter Amfi del Mar. Jeg får vite senere at det er den norske entrepenøren Bjørn Lyng som startet dette hotellprosjektet . Den hvite fine sanden på stranden er hentet fra Caribien.

På stranden er det som alltid mange mennesker,  de fleste er spanjoler. Ingen ser ut som jeg trodde da jeg så i feriekatalogen. Der var det  bare vakre mennesker med veldreide kropper . Her er det alle slags mennesker, tynne , korte , tykke , slanke, veldig pene og noen litt mindre pene . En fin bukett. Selv synes jeg at jeg tilhører katigorien for stygge mennesker. Har ikke et positivt bilde av meg selv akkurat. Men slik er det akkurat nå. Ikke rart jeg går omkring her nede alene. Og hva i all verden skal jeg bli når jeg blir stor?  Jeg hadde to måneder igjen av læretiden som frisør når jeg krasjet. I krasjen kløyvde jeg ansiktet , og måtte sy tjueensting på det ene kneet. Også kom smertene i nakke hodet noe som ser ut som aldri vil gi slipp. Jeg måtte slutte som frisør og ble omskolert til fotograf og  jeg startet eget fotostudio men gikk konkurs . Hjelpe meg. Tør ikke tenke på det enda . Først må jeg komme til hektene. Jeg som skal forsørge seks barn alene

Vi koser oss på stranden . De to eldste jentene kommer etter endt skole dag de også. Vi soler og bader oss til jeg må hjem for å legge de minste barna. Jeg gleder meg til barna sovner så jeg kan få litt voksentid .’Som regel legger jeg med samtidlig med de eldste og siden skole er begynt er hele familien i seng ved halv ellve tiden.

I morgen kommer kusinen min og jeg kjenner at jeg gleder meg til det.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s