Jeg hadde reist fra Norge til Cran Canaria alene med mine seks barn. Vi skulle bli der i et år . Vi ble i ett og et halvt.

Som alltid våkner vi tidlig. Vi begynner å innordne oss det nye livet. Det å bo i Syden er veldig godt for en sliten mor og sikkert godt for ungene også. Ingen av ungene hadde noe valg, da jeg bestemte meg for å dra. Alle måtte bli med . Også de største barna som er 13 og 14 år gamle. Tretteåringen var helt sikker på at hun kom til å bli venneløs og ville ikke bli med. Men hun ville ikke bli alene hjemme.  jenta på fjorten  ville bli med hvis jeg fant en svømmeklubb. Hun var en ivrig svømmer og det betydde svært mye for henne å få fortsette med svømmetreningen. Jeg sa at det fins sikkert både svømmeklubber og fortballlag i Arguneguin så det skal vi nok ordne.Så uten store protester ble de med alle sammen. Jeg hadde tross alt lovet dem en sydentur i mange år. Endelig skulle de få

Denne dagen har vi vært inne iArguineguin og sett oss omkring . Vi har funnet en billig daglivarebutikk. Og der  fant  vinoe å spise. Alle varene er spanske så det er ikke like enkelt å finne ut hva alt er . Betjeningen i butikken er dårlig i engelsk så det er ikke bare å spørre heller.   Noen norske varer hadde de også men de var kjempedyre så vi må nok finne ut hva de spanske varene inneholder. I en annen butikk som selger kjøkkenutstyr kjøpte vi noe av det vi manglet i kjøkkenskapene. Nå har vi iallfallen tallerken til hver av os

I dag kommer kusinen min fra Norge, hun har sagt at hun skal bo sammen med oss dette året . Siden vi enda ikke har fått bankkort er det bra hun kommer så vi kan låne noen penger av henne så slipper jeg å gå til sjømannskirken igjen. Dem tror sikkert jeg er småsprø som bor her uten penger. Men det har da gått bra til nå . Jeg har sendt adressen til venninnen min i Norge som skal ettersende post og bankkort . Det kommer vel snart. Jeg har leid ut huset i Norge, så vi tjener litt penger på utleie. Det er fire studenter som skal bo der. Fikk i all hast ryddet bort personlige eiendeler og vasket før vi drog og satt inn garderobeskap i de rommene som ikke hadde. Nå er det ei venninne som passer huset mens jeg er borte.

Jeg har så vidt snakket med kusinen min. Jeg har ringt henne fra telefonkiosken og forklart henne hvor vi bor.  Hun må ta en taxi fra flyplassen.  Kusinen min er verdens snilleste menneske og jeg er veldig glad i henne. Men jeg  er utslitt så jeg er kanskje ikke så snill lengre . Jeg vil helst bare sove når ungene sover. Jeg vil helst ikke være sosial, selv om jeg er ett sosialt vesen . Jeg blir sur og oppfarende for nesten ingen ting. Om natten våkner jeg av babyen flere ganger. Jeg er ikke allltid like blid, men jeg prøevr så godt jeg kan . Når jeg endelig har sovnet så er det noen andre som våkner . Og på kveldene må jeg være våken til de edste har kommet hjem. Jeg tror egentlig ikke at jeg er et supert menneske å bo sammen med akkurat nå. Jeg tror egentlig at det er best at jeg bor for meg selv sammen med barna . Men kusinen min kommer . Jeg får ta meg sammen.

Ute på ettermiddagen kommer hun. Hun har med en stor koffert med masse klær , mye flere klær enn det jeg har med. Jeg er veldig glad for å se henne.Der er barna også . Og hun har med melkesjokolade oo brunost.  Hun skal bo i stuen. Der står det en sovesofa, der skal hun sove. Vi har jo bare to soverom og ett bitte lite bad. Men det her skal gå fint. Blir korselig det med en annen voksen i huset tenker jeg.