Jeg hadde reist fra Norge til Cran Canaria alene med mine seks barn. Vi skulle bli der i et år . Vi ble i ett og et halvt.

Nå er vi blitt åtte personer som skal bo i et lite hus i Syden. Det er fint med litt ekstra hjelp med barna. Kusinen min har kommet. Det er  meningen er at hun skal bo sammen med oss, det året vi skal være her. I kveld skal kusinen min og jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før . Vi skal gå inn til Arguineguin når barna har lagt seg, altså når det er mørkt ute, De to eldste har sagt de kan passe på de minste.

Før jeg reist måtte jeg spørre alle de som er bereist om hvordan det var om kveldene i Syden. Når blir det mørkt og hvor mørkt blir det om sommeren. Broren min fortalte at det ble fort mørkt ved åtte tiden om kvelden.  Jeg har bare reist land og strand i Norge. Jeg og barna har dratt på ferie enten for å besøke slekt og venner ellers så har vi bare vært hjemme og tatt små turer ut fra Trondheim , byen vi bor i. Jeg har ikke hatt anledning til å dra på Sydenturer med barna , men de fleste av klassevennen til de to eldste barna har vært i syden opp til flere ganger. Jeg har aldri hørt at mine barn har klaget på feriene sine . Men de har da vært heldige for ofte har de fått bli med noen venner på hytta eller lignende. Jeg har sagt at det er mange barn i vår by som ikke har vært på Fosen eller vært på Munkholmen. Det har vi. Men en dag skal vi dra til Syden og der er vi nå.

Når de små ungene har lagt seg går kusinen min og jeg inn til sentrum.  Vi skal finne den Norske Klubben.  Kusinen min spiller kortspillet brigde og hun vet at det fins kortspillere  i den Norske klubben. Kusinen min vil gjerne spille kort så det hadde vært fint å finne noen som hun kan spille med . Jeg liker ikke spille kort . Jeg synes det er gørr kjedelig. Kanskje det er for at når jeg var liten og spilte kort med brødrene min(jeg har 4 stykker) så tapte jeg alltid.

Det er ca 2 km fra der vi bor til sentrum . Det er varmt og solen er på vei til å gå ned i havets horisont. Vi har sommekjoler på der vi tursler inn til sentrum .  Når vi kommer ned til sentrum er det blitt  mørkt, men det er mange butikker som er åpne enda. . Vi vet at den Norske klubben ligger nede ved sjøen , ved markedsplassen.  Jeg føler meg som en fremmed fugel her jeg går. Det er mye rare lukter, fremmede lyder  og spanjolene ser skumle ut . Alle er svarte og enda svartere er de når det er mørkt

Arguneguin er en liten fiskelandsby på sørkysten av Gran Canaria. Lokalbefolkningen her lever side om side med turistene som kommer hit . Det skal vise seg at det er flest nordmenn her om vinteren, sammen med  andre skandinavier , tyskere og engelskmenn. Siden vi bare er  i slutten av august er det ikke så mange turister her enda så kusinen min og jeg føler oss litt alene i et fremmed land der vi vandre rundt for å finne den Norske klubben.

Vi finner gaten hvor  klubben skal ligge i og  i samme gate er det sannelig en norsk butikk også med bare norske varer.Vi går inn i butikken . Jeg ser meg forundret omkring.  Tenkt det da . Her i Arguneguin en butikk med norske varer og norske aviser. Prisene på matvarene er nok høyere enn i Norge.  Så jeg må tror  lære meg den spanske maten . Det blir billigere. Vi finner den Norske klubben , men ingen av oss tør og gå inn. Jaja, nå vet vi hvor den er. Så nå kan kusinen min drar dit selv i morgen kveld hvis hun har lyst . Jeg skal på foredremøte på skolen til eldste mann. Det blir spennende. Da treffer jeg helt sikkert noen nye mennesker.