Vi var syv sjeler på vei til ett bedre liv

Jeg hadde reist fra Norge til Gran Canaria med mine seks barn. Vi skulle bli der i et år . Vi ble i et og et halvt.

Endelig har jeg funnet en svømmeklubb til min eldste datter. Vi skal til Maspalomas etter skoletid i dag å hilse på den nye klubben. Maspalomas er 12 kilometer fra Arguinguin. Det tar 15 min med bil, men vi må ta bussen så det tar sirka en halv time. Jeg har funnet ut hvilken buss vi må ta. Jeg er spent på hvordan det blir for eldste jenta og begynne å trene med bare spanjoler. Det er bare en av jentene i svømmeklubben som kan snakke litt engelsk.

Rett etter skoletid finner vi bussen  til Maspalomas. Vi skal gå av på bussstoppet San Fernado som er en bydel i Maspalomas. Jeg har ikke råd til å leie bil mens vi er her så eldstejenta må ta bussen til trening,  hvis hun finner ut at hun vil trene i svømmeklubben her. Rådgiveren på den norske skolen, som snakker spansk, har allerede snakket med treneren i svømmeklubben så han vet at min eldste datter kommer.

Vi går av bussen i Maspalomas og følger instruksene vi har fått for å finne klubben. Det er enkelt å finne frem. Vi går inn og kommer selvfølgelig ikke til en svømmehall . Her er det bare garderobene som er innendørs. Hele svømmeanlegget er utendørs. Det er to svømmebasseng. Treneren kommer å hilser på oss. Han kan ikke et ord engelsk så han bruker jenta som kan litt som tolk. jeg synes min eldste datter er tøff som tør  å gjøre dette. Hun blir med jenta og trener og svømmeterningen kan begynne

Like ved basseng kanten er det en kafe eller bar. Her serveres kaffe, kake, vin, øl og brennevin. Her kan man ta seg et glass øl når man er på trening med ungene sine. Og blir det for kjedelig å se på at barna trener er det også en tv på kafen . Vi setter oss ved et av de ledige bordene på kafeen. Tv står på og vi får se en ekstra nyhetssending, kusinen min sier det er noen fly som krasjer inn i to tårn. Vi vet ikke helt hva som skjer. Bare minutter etter dette får hun et anrop på mobiltelefonen . Det er fra en venn i Norge som kan opplyse om at det er to fly som har krasjet inn i World Trade Center. Vi ser det på TVene, men skjønner ikke hva de sier og skjønner vel ikke helt omfanget av det som skjer heller. Jeg forstår at det er mange mennesker som dør, både av de som sitter i flyene og de som er på bakken. Kusinene min som skal fly til Norge dagen etter blir lik blek og gruer seg veldig til flyturen. Jeg tenker på alle de som mister en av sine kjære i en forferdelig tragedie.

Jeg tenker tilbake på min egen tragedie som skjedde da jeg bare var 22 år gammel.  Jeg føler med disse menneskene som mister sine kjære. Min tragedie var at jeg krasjet bilen jeg kjørte inn i et tre. Jeg var gravid i 8 mnd. Jeg gledet og gruet meg til barnet skulle komme. To dager etter trafikkulykken, ble jeg satt på en , en “non-stresstest” for å se hvordan barnet reagerte når jeg fikk rier. Riene ble satt igang og da da riene kom løsnet morkaken og jeg fikk store blødninger. I all hast ble jeg sendt til operasjonstuen. Livet mitt og babyens liv var i fare. En liten gutt ble forløst ved keisersnitt. Han var 49 cm og 2750 gram men veldig syk . Han hadde de to dagene etter ulykken fått for lite surstoff og næring. Morkaken var kanskje allerede begynt å løsne etter krasjen inntraff . Det får jeg aldri vite . Dagen etter operasjonen ble jeg trillet i rullestol opp til kuvøseavdelingen, da hadde de allerede hatt barnedåp. Vi kalte gutten Petter. På kuvøseavdelingen fikk jeg se barnet mitt for første gang. Han lå i kuvøse og og hadde mye ledninger på seg som overvåket hjerterytme og mye annet som jeg slettes ikke husker hva var. Så vakker en liten gutt. Jeg så meg rundt og så at de andre barna var mye mindre enn gutten min. Sykepleierne sa at jeg bare måtte ta hendene mine inn i kuvøsen og holde på gutten min. Bare noen få minutter etter at jeg hadde stukket hendene mine inn i kuvøsen, går alarmen. Gutten har sluttet å puste. Barnets far og jeg måtte gå ut mens alle på avdelingen prøvde å redde barnet mitt . Han holdt på å dø. Mannen min sa til meg mens vi satt ute på gangen og ventet, at hvis du ikke hadde stukket hendene dine inn i kuvøsen og tatt på gutten, så ville ikke alarmen ha gått. Etter  ti urolige  minutter kommer sykepleieren og sa at vi kunne komme inn igjen. Denne gangen turde jeg ikke ta på han. Den ene sykepleieren trøste meg med at de gjør så godt de kan. Jeg sa at så lenge de gjør så godt dere kan så er jeg fornøyd. Da jeg ble trillet tilbake til fødeavdelingen ba jeg til Gud om at jeg måtte få gutten min frisk hjem. To dager etter kommer barnelegen  ned på fødeavdelingen og gir meg det triste budskapet av nå er  Petter død Den lille kroppen tålte ikke påkjenningen. Og mammahjerte mitt blødde. Det gjorde så utrolig vondt i hjerte mitt. Heldigvis har jeg fått seks barn etter dette. Men det er alltid en som mangler.

Så jeg tenker på alle dem som mister sine kjære 11 september i verdens tørste terror katastrofe. Sin mor, sin far, sin bror, sin søster, sitt barn. Så ufattelig vondt. Også utrolig mange mennesker som dør på en gang. Er det mulig.

Og her sitter jeg på svømmetrening på Gran Canaria, og venter på at datteren min er ferdig med treningen. Hun er fremdels lykkelig uviten om det som har skjedd i USA. Hun er bare glad hun endelig vi fant en svømmeklubb. Jeg tror ikke kusinen min og jeg skjønner hvor omfattende katastrofen er. Kusinene min som fra før av er redd for å fly, gruer seg enda  mer til å fly hjem. Jeg trøster med at når hun reiser hjem dagen etter er det iallfall bedre sikkerhet på flyplassen, enn på lenge.

Treningen er ferdig. Eldstedatteren min er kjempefornøyd, hun vil selvfølgelig drar til Mapalomas for å trene senere også. Vi  finner bussen hjem . På hjemturen snakker vi litt om hva som har skjedd i USA. Heldigvis har vi ikke norske kanaler på radio eller tv så vi slipper å se mer om hva som har har hendt den her kvelden.

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s