Jeg hadde tatt med mine seks barn og reist til Gran canaria for å bo der et år . Vi ble i et og et halvt. Det gjorde jeg for 16 år siden. Nå er jeg tilbake.

 

I natt har jeg sovet ute på terassen akkurat som sønnen i huset gjorde når vi bodde på Grand Canaria. Jeg har sovet under en fantastisk stjernehimmel. Har tittet opp på det når jeg innimellom har vært litt våken . Må klype meg litt i armen for jeg er tilbake til stedet der livet endret seg. Her skal jeg være i noen uker. Denn gangen er ikke barna med. De er hjemme. Det var mitt liv som måtte forandres slik at barna skulle få det bedre. Den eneste utveien var å reise bort. Til et sted der livet var litt enklere å leve.

Og nå er jeg tilbake, ikke for å bo her, men for å være her en stund. Jeg skal se stedene vi bodde. Jeg skal se der datteren min svømte og jeg skal se hvor alle barna gikk på skole . Jeg skal til sjømannskirka og jeg skal til Den Norske skolen og jeg skal til Porto Rico der vi bodde de første dagene. Og jeg skal treffe noen av de skjønne menneskene som bodde her når jeg bodde her. Og som bor her fremdeles. Jeg gleder meg til det.

For meg har Gran Canaria betydd noe helt speiselt. ikke bare var det sol og varme her,men det forandret meg som menneske.

Jeg hadde reist fra Norge til Gran Canaria med mine seks barn . Vi skulle bli der i et år . Vi ble i et og et halvt år.

Endelig i dag kom det post i postkassen i Calle Piccaso. Jeg ble så glad. Og inni pakken med flere brev var det et bankkort. Nå har vi bodd på Grand Canaria i to måneder uten bankkort så det var en velsignelse å få et  bankkort nå. Endelig. Det skal bli godt å slippe å dra til sjømannskirka for å belaste de ansatte der for å få hjelp til å ta ut penger. Jeg er så glad, endelig. Takk Gud , endelig.

I dag er det bursdag til eldstejenta . Jeg har fortalt at hun er 15 år, men hun fyller femten år i dag.  Vi vekker henne med bursdagssang og kaker på sengen. Det er tradisjon i vår familie.

Eldstejenta har fått nye venner fra klassen på den norske skolen. De har jeg invitere til bursdag, men det vet ikke eldstejenta noe om. Hun vil vel egentlig ikke ferie dagen ,men det har jeg tenkt å gjøre noe med . Så jeg har snakket med den nærmeste venninne hennes. Hun har  skal ta henne med inn til Arguineguin, der de skal spise bursdags middag. Men så skal venninne si at hun må dra hjem for moren har sagt hun måtte komme hjem. Da skal hun ta eldste jenta hjem til huset vårt og der er festen klar med resten av venninnen. Jeg gleder meg til det. Jeg har brukt litt penger på det her,men det er så gøy å overraske . Håper hun blir glad.

Og glad det ble hun. Hun trodde at venninne måtte hjem så eldste jenta ble lei seg for at det ikke ble noe bursdags middag, men så  ble det fest istedenfor og det synes hun var flott. Jeg hadde fått hjelp av noen skjønne damer som jeg har blitt kjent med. Det ble en herlig bursdagsfeiring i vårt nye hjem.

Like ved der vi bor er det en tysk dame som leier ut deler av huset sitt til turister. Hun driver et veldig lite hotell . Det er flest tyske turister som kommer dit, men også turister fra andre nasjoner. Når vi drog til Syden fikk ungene bare ha med seg ett kosedyr hver. Ingen andre leker. Men det ordner seg. For den tyske nabodamen har oppdaget at jeg har mange barn. Når familiene som er på hotellet  skal reise hjem vil de ikke  ha med seg bøtter og spader som de har kjøpt på ferien,  så da kommer de  til oss med lekene. Så allerede nå har vi fått bøtter og spade til hver av de små ungene. Heldige oss.

Nå som jeg har fått bankkort fikk jeg endelig kjøp meg en mobiltelefon. Den skal være hjemme i huset slik at de hjemme i Norge kan ringe oss. Det er dyrt med mobilsamtaler så jeg vil skaffe oss en hus telefon også.

Forleden dag ringte far til yngste jenta. Han skulle flytte, fortalte han. På hybel til ei som han hadde blitt kjent med. Det var da jeg forstod at han hadde funnet en ny dame. Kunne han ikke bare fortalt det? Nå måtte jeg spekulere istedenfor. Jeg kjente jeg ble sjalu når jeg tenkte på at han var sammen en annen. Men det var følelser jeg må jobbe med. Jeg hadde vel ønsket at han kom etter oss til Syden, samtidig som jeg sa til han at det trengte han ikke. Jeg viste rett og slett ikke hva jeg vil . Men jeg er her og han er i Norge. Jeg skal være her i mange måneder til, så disse følelese går nok over tenker jeg. Men det er skikkelig idiotisk å bli sjalu når jeg egentlig bare vil være alene og å finne meg selv.

 

 

Jeg hadde reist til grand Canaria alene med mine seks barn . vi skulle bli et år . Vi ble i et år og et halvt år.

Nå har vi bodd på Grand Canaria i snart to måneder. Vi har begynt å venne oss til livet her. Jeg vet hvilken mat jeg skal kjøpe. Jeg vet om noen snarveier til stranden. Jeg vet hvilken buss vi må reise med for å komme til svømmetrening til eldstejenta. Jeg følger henne sjelden. Blir litt slitsomt å ta med alle småbarna for å følge henne. Hun tar bussen helt alene til Maspalomas for å trene. Hun trener hver dag etter skoletid. jeg synes hun er kjempetøff. Tenk at hun, som er snart femten år tar bussen i et fremmede land for å dra å trene alene med bare spanjoler som ikke snakker engelsk. Det står det respekt av . Men hun vil svømme og det får hun bare til i Maspalomas.

Har enda ikke fått erstattet det ødelagte bankkortet ,så nå har jeg flere ganger vært i sjømannskirken for å få ut penger. Det er kjempe flaut nå, synes jeg . Jeg ringte hjem til venninnen min som passer huset i Norge. Hun skal sende bankkortet og all annen post også. Gleder meg til å få mitt eget bankkort igjen.

I samtalen med venninnen min fortalte hun at den ene hybelboeren ville flytte utfra huset hjemme i Norge. Rommet han leide stod ikke til forventningene. Han hadde leid rommet usett. Han syntes rommet var for lite , det var for langt fra byen og dessuten var det skittent. Skittent? Og jeg som vasket hele huset før jeg dro. Mulig at jeg var så sliten at jeg ikke så all dritten.  Det blir vanskelig å finne en ny hybelboer uten mobiltelefon eller hus telefon langt ifra Norge. Venninnen min sa klart ifra at hun ikke ville hjelpe meg å finne ny hybelboer. Hva gjør jeg da ? Jeg trenger alle pengene leieinntektene gir. I Syden skal jeg betale skolepenger, mat, husleie, klær og lån og andre utgifter på huset hjemme i Norge. Tror jeg blir sprø. Hvordan skal jeg klare dette? Håper bare at bankkortet kommer snart. Kanskje jeg kan finne meg en jobb. Hva skal jeg jobbe som og hvem skal passe ungene? Det ordner seg sikkert. Jeg skal finne en mobilforhandler å få en mobiltelefon . Det trenger vi. Kanskje hus telefon også. Det må vi bare ha slik at vi kan ha kontakt med venner og familie i Norge. Det alltid nok å tenke på.Nye utfordringer hele tiden. Men det ordner seg sikkert tenker

Jeg hadde reist fra Norge til Gran Canaria med mine seks barn for å bli der et år . Vi ble i ett og et halv.

Endelig, er jeg alene igjen. Ikke helt alene, men iallfall alene som voksenperson. Kusinen min reiste hjem idag. Hun grudde seg veldig til flyturen siden det i går var et terror angrep i USA. Men jeg tror nok at sikkerheten var på topp på flyplassen i dag. Det er flere timer siden hun reiste, så nå er hun sikkert hjemme i Norge. Min bror som var på besøk har også reist.

Jeg sitter ute på Patioen. Solen er gått ned og det er mørkt. Jeg har tent talglys og sitter i lyset fra det og skriver i dagboken min. Jeg har i mange år skrevet dagbok. Ikke hver dag og ikke alltid om hva jeg gjør, men om det som foregår inni hodet mitt. Hva jeg tenker og hva jeg føler. Når jeg ikke har andre å dele med, er det fint å skrive det ned, synes jeg.

Alle de små barna sover . Jeg venter at ungdommen skal komme hjem. De har allerede fått nye venner. Det har jeg også. Mange flotte mennesker her. De fleste sier fine ting til meg og synes jeg er tøff. Jeg tøff? Er ikke det. Jeg er et menneske som er utslitt, stygg, dum, idiotisk, som aldri får til noe. Fikk ikke til å beholde en mann engang. Hallo, jeg er slettes ikke tøff. Jeg måtte bare komme meg bort. Bort fra hverdagens kjas og mas. Bort fra konkursen i firmaet,  masete foreldre og slemme menn.

Det er godt å sitte ute. Varm god luft. Jeg hører lydene fra gresshoppene i gresset. Og bølgene som slår inn mot land. Fantastisk, tenk at jeg har det slik. Bare meg og ungene. Bare meg her og nå. Ikke noe bråk. Ingen som kjefter på meg . Ingen som kaller meg stygge ting. Bare meg. Rolig og fredelig. Alene med meg selv. I mørket, på patioen, i Syden i varmen . Fantastisk, herlig.