Jeg hadde reist til grand Canaria alene med mine seks barn . vi skulle bli et år . Vi ble i et år og et halvt år.

Nå har vi bodd på Grand Canaria i snart to måneder. Vi har begynt å venne oss til livet her. Jeg vet hvilken mat jeg skal kjøpe. Jeg vet om noen snarveier til stranden. Jeg vet hvilken buss vi må reise med for å komme til svømmetrening til eldstejenta. Jeg følger henne sjelden. Blir litt slitsomt å ta med alle småbarna for å følge henne. Hun tar bussen helt alene til Maspalomas for å trene. Hun trener hver dag etter skoletid. jeg synes hun er kjempetøff. Tenk at hun, som er snart femten år tar bussen i et fremmede land for å dra å trene alene med bare spanjoler som ikke snakker engelsk. Det står det respekt av . Men hun vil svømme og det får hun bare til i Maspalomas.

Har enda ikke fått erstattet det ødelagte bankkortet ,så nå har jeg flere ganger vært i sjømannskirken for å få ut penger. Det er kjempe flaut nå, synes jeg . Jeg ringte hjem til venninnen min som passer huset i Norge. Hun skal sende bankkortet og all annen post også. Gleder meg til å få mitt eget bankkort igjen.

I samtalen med venninnen min fortalte hun at den ene hybelboeren ville flytte utfra huset hjemme i Norge. Rommet han leide stod ikke til forventningene. Han hadde leid rommet usett. Han syntes rommet var for lite , det var for langt fra byen og dessuten var det skittent. Skittent? Og jeg som vasket hele huset før jeg dro. Mulig at jeg var så sliten at jeg ikke så all dritten.  Det blir vanskelig å finne en ny hybelboer uten mobiltelefon eller hus telefon langt ifra Norge. Venninnen min sa klart ifra at hun ikke ville hjelpe meg å finne ny hybelboer. Hva gjør jeg da ? Jeg trenger alle pengene leieinntektene gir. I Syden skal jeg betale skolepenger, mat, husleie, klær og lån og andre utgifter på huset hjemme i Norge. Tror jeg blir sprø. Hvordan skal jeg klare dette? Håper bare at bankkortet kommer snart. Kanskje jeg kan finne meg en jobb. Hva skal jeg jobbe som og hvem skal passe ungene? Det ordner seg sikkert. Jeg skal finne en mobilforhandler å få en mobiltelefon . Det trenger vi. Kanskje hus telefon også. Det må vi bare ha slik at vi kan ha kontakt med venner og familie i Norge. Det alltid nok å tenke på.Nye utfordringer hele tiden. Men det ordner seg sikkert tenker

Fra stranden

Meg selv på kjøkkenet