Jeg hadde dratt fra Norge til Grand Canaria med mine seks barn . Vi skulle bli der et år . Vi ble i ett og et halvt. Nå 16 år etter, er jeg tilbake igjen.
Jeg gleder meg som et lite barn. Jeg skal på Amfi, nabostranden for å bade og jeg skal være der hele dagen . Verdens beste kjæreste skal bli med meg . Og vi skal gjøre det som barna og jeg gjorde av og til. Vi skal spise frokost på stranden . Jeg gleder meg . Jeg har det travelt med å komme avgårde, så travelt at vi kommer avgårde en time for tidlig . Vi som bor i Patalavaca, har bare 15 minutter til å gå til stranden . Det er selvfølgelig varmt og solen har begynt å komme opp over horisonten. Det er så deilig å kjenne at solen varmer kroppen.
Vi kommer ned til Amfi. På Amfi er det en Spar butikk som selger dagligvarer . Der skal vi kjøpe pan, ost, skinke og noe å drikke. Når vi har handlet ferdig går vi ned til stranden og finner plassen der barna og jeg alltid satt. Vi satt alltid ved siden av båtutleie , høyt nok opp på stranden slik at vi ikke må flytte oss når det blir flo i vannet. Det er så herlig . Jeg skjønner hvorfor jeg kom til hekten igjen her nede på Gran Canaria
Vi legger oss på håndukene i den varme sanden . Vi er nesten alene her enda. Jeg lukker øynene og kan høre bølgene skvulper inn mot land . Enn det at jeg lå her og latet meg i ett år . Helt utrolig. Men så fantastisk deilig for en sliten kropp og sjel. Bare være , sove , bade, sole og slappe helt av. Med bare fantastiske snille mennesker rundt meg . Utrolig herlig . Sikkert mye bedre enn alle slags medisiner eller behandlinger . Utrolig herlig altså. Det er så godt å være tilbake igjen . Alle utslitte mennesker skulle fått ett år på blå resept for å dra bort fra livene sine og komme til hektene igjen . Eller iallfall skulle de ha valgt det selv. Det var det lureste jeg gjorde i iallfall.
Jeg hadde aldri tenkt å reise fra Norge og til et fremmed land. Det var aldri en plan i mitt liv. Men da jeg hadde rotet til livet nok , kjente jeg det var på tide og reise bort og se mitt liv utenfra. Før jeg reiste hadde nettopp lagt ned firmaet mitt. Jeg hadde drevet i noen år som fotograf, men gikk konkurs. Lurer egentlig hvorfor jeg aldri fikk det til. Jeg er ikke utdannet fotograf ved en fagskole . Det var jeg for gammel til når jeg fant ut at jeg skulle bli fotograf. Jeg var nesten ferdig utdannet frisør, da jeg måtte slutte for jeg fikk en nakkeslengskade etter trafikkulykken. Jeg ble omskolert til fotograf . Jeg gikk mange kurs og lærte fotografering . Som fotograf kunne jeg jobbe som selvstendig næringsdrivende og det passet bedre for meg med min skade enn å jobbe i et firma til noen. Jeg kunne legge opp arbeidsdagen selv. Jeg startet fotostudioet når jeg var åtte måneder gravid med det fjerde barnet mitt. Jeg hadde tro på at dette skulle jeg få til . Jeg elsket å ta bilder. Men syntes det var forferdelig om noen skulle se dem. Utrolig redd for at noen ikke skulle like bildene. Samboeren min på den tiden skulle hjelpe meg å drive studioet. Han kunne passe butikken på dagtid så kunne jeg komme når det var fotograferinger. Dette trodde jeg på . Men samboeren min på den tiden var alkoholiker , så det gikk mange penger ut av kassen og inn i hans lomme som igjen gikk til alkohol . Etter hvert ble jeg oppsagt fra lokalet jeg hadde studioet . Lokalene skulle brukes til noe annet. Jeg måtte finne en nytt lokale . Det gjorde jeg . Men heller ikke der fikk jeg nok kunder og jeg var utslitt. Dessuten ventet jeg ett nytt barn. Da barn nummer fem var født valgte jeg til slutt og legge ned. Pengesekken var tømt. Det var ingen penger igjen. Samboeren som valgte ei kasse øl fremfor meg hadde jeg kastet ut. Jeg var alene igjen. Nå hadde jeg fem barn uten mann og penger. Hva skulle jeg gjøre nå?
Det er så flott og ligge her å kjenne solen varme . Jeg setter meg oppe og lager til frokost . Pan med skinke og ost. Akkurat nå skulle jeg ønske at alle barna var her sammen med meg på stranden og spiste frokost. Alle de flotte barna mine som er blitt selvstendige flotte voksne mennesker.
Senere i dag kommer min bror og hans nye samboer til stranden og skal nyte dagen sammen med oss. Det gleder jeg meg til. Endelig skal broren min få se hvor jeg bodde.
s