Jeg hadde dratt fra Norge til Gran Canaria med mine seks barn . Vi skulle bli i et år vi ble i et og halv. Etter 16 år er jeg tilbake  igjen . Ikke for å bo der men for å være noen uker på ferie.

Det er koselig  å være tilbake til Arguineguin. I kveld skal jeg ut å treffe to damer som bodde sammen med meg her. To damer jeg ble kjent med en av de første dagene vi bodde her . Jeg gleder meg veldig . Hun ene var en av mine nærmeste venner hele tiden mens jeg bodde på Grand Canaria . Hun har en stor plass i hjertet mitt enda. Kjempe snill dame . Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg var hos henne når barna hadde lagt seg . Vi snakket, drakk vin eller kaffe. Det hendte jeg var på en liten snurr nå når jeg gikk hjem . Vi delte mye. Jeg gleder meg til å se dem begge, Hun andre flytte bare etter noen måneder til et annet sted , men vi har  fremdeles litt kontakt.  Verdens beste kjæreste må være hjemme i kveld. Damene skal skravle om gamle dager.

Men først så skal vi ut å gå en tur til Den Norske Skolen. Det var der barna mine fikk et år skolegang. En av grunnen til at vi havnet på Gran Canaria var den Norske Skolen i Arguneguin. Jeg søkte flere skoler men det var her de kom inn . en gangen var det slik at en måtte han noe en plages med for å komme inn . Jeg måtte skaffe en legeattest som viste at vi slet med noe. Jeg hadde og har fremdeles en nakkeskade, to av døtrene slet med litt allergier så da kom alle de tre barna inn . Nesten så jeg syntes at det var litt “bra” for da ble det lettere og komme inn.

Vegen opp til skolen er likedan som før. Jeg kjenner igjen hver eneste millimeter. Rart og gå her uten barn . Valle Marina den norske Helsesenteret som ligger vegg i vegg med skolen ser akkurat likedan ut som før. Da vi kommer til skolen sinngang kommer vi ikke inn, Det er kommet en port som er låst hele døgnet. Vi får se skolen bare utenfra.Jeg har sendt flere  e-poster til rektor der jeg ba om å få møte henne , men har ikke fått noe svar. Forstår at dem ikke orker å ta imot alle dem som en gang har bodd på Gran Canaria. Men det hadde vert fint å vørt inne på skolen og sett. Vi får nøye oss med å stå utenfor å se.Vi går  gaten opp langs skolen.

Det er et par tre lærere som mine barn hadde som er på skolen fremdeles. Hadde vært moro å treffe dem. Merkelig hvor mye man husker når man er tilbake igjen . Her gikk ungene mine hver dag i et helt år. Sønnen min begynte i første klasse her.

Etter å ha hatt en minnerik stund ved skole tusler vi ned til Valle Marina og tar en kopp kaffe. Her hendte det vi tok en kaffe etter skoletid. Damen i resepsjonen på Valle Marina er selvfølgelig fra Norge . Hun har bodd her siden 2001  og kan ikke tenke seg å flytte hjem igjen til Norge. Hun har giftet seg nmed en spanjol og trives godt her . Jeg kunne aldri ha flyttet tilbake til Grand canaria for godt . Jeg har det allt for fint i Norge til det . Men da vi bodde har var det helt fint.