Vi var syv sjeler på vei til ett bedre liv

Jeg reiste til Gran Canaria med mine seks barn. Da hadde livet blitt så vanskelig at for å bli en god mor måtte jeg endre livet mitt. Det klarte jeg ikke i Norge, derfor reiste jeg av gårde. Nå er jeg tilbake til Grand Canaria 16 år etter.

 

I dag skal jeg ta turen til korset. Korset  står på et fjell like ved Patalavaca. Derfor  kalte vi  det korset fjellet. Det er ikke veldig langt opp dit . Tar ca en halv time å gå vil jeg tro. Da vi bodde her var vi  en gang i mellom på tur på fjellet. Enten korset eller trappe fjellet  Jeg hadde fått en gammel bæremeis, den bar jeg minste jenta i. Det vil si det var mest min eldste datter som bar henne for når jeg bar noe på ryggen kunne jeg bli veldig dårlig.

En søndag vi bodde her skulle jeg og alle barna gå opp på trappefjellet.  Jeg ville at vi skulle ha en  familietur. Ut på tur aldri sur . Det var bare det at de to eldste slettes ikke ville bli med. De hadde lyst å gjøre andre ting. Men jeg drog dem med . Vi skulle gå opp trappefjellet og ned igjen. Vi startet tidlig om morgen. Solen hadde så vidt stått opp . Jeg var i litt dårlig humør , men jeg latet som om jeg var blid. På toppen av fjellet kranglet jeg og de to eldste barna om vi skulle gå videre eller ikke. De ville jo i utgangspunktet ikke være med på tur. Vi var skikkelig sur og kranglete  alle tre.  Jeg sa at jeg og de små barna skulle fortsette , så kunne de to store kunne bare gå hjem .

Jeg ville gå videre og det gjorde jeg, så sta som jeg er. Jeg satte minstemann i bæremeisen og løftet henne opp. Hun var veldig tung , men jeg skulle greie dette . Det er ca en kilometer til neste fjell . Vi traff folk vi kjente på veien.   De små barna sprang av gårde.  Solen stekte og det var  begynte å bli veldig varmt.  Heldigvis hadde vi med både vann og mat.

Jeg kjente på tyngden av bæremeisen på skuldrene mine. Den begynte å bli veldig tung . Siden jeg har en nakkeskade skal jeg ikke bære så mye . Men det gjorde jeg . Jeg kjente at jeg nakken ble stiv, smertene kom og tilslutt kom hodepine og jeg begynne å spy. Vel oppe på kors fjellet var jeg så syk at jeg måtte legge meg. Barna så rart på meg og lurte vel hva som var i veien med mammaen deres . Det kom to som jeg kjente, men for å ikke være til bry så sa jeg ikke til dem hvor dårlig jeg var. Jeg klarte å  ta meg sammen så de ikke skulle se hvor syk jeg var.  Se for deg en mor med fire små barn som ligger på toppen av ett fjell og spyr fordi hodet og nakken verker. Sikkert litt av ett syn. Det er bare det at det var ingen som så meg. Etter at de to jeg kjente hadde gått kjente jeg meg litt bedre. Så jeg  løftet minstejenta opp i bæremeisen og tok den på ryggen. Vi måtte jo ned fra fjellet . Mobiltelefon hadde jeg ikke med meg. De tre andre små sprang nedover mens jeg må ta pauser og spy innimellom . Da vi nærmet oss enden av fjellet klarer jeg ikke mer . Jeg måtte rett og slett legge meg ned igjen . Jeg måtte overtale sønnen min til å dra for å hente hjelp . Jeg kom meg ikke hjem . Han vil  egentlig ikke, men til slutt lar han seg overtale . Jeg blir liggende og er helt utmattet. De to andre små lekte rundt meg der jeg lå med minstemann i sanden. Etter en stund kommer det to voksne personer som jeg ikke kjente . Jeg ba dem pent om å hjelpe meg ned . De bar minstemann i meisen og jeg tuslet stille bak dem. Jeg skjemtes litt. De trodde kanskje jeg var bakrus. Men det var jeg ikke . Jeg har ofte vært plaget av  hodepine og nakkesmerter etter en trafikkulykke. De to andre små springer energisk ved siden av. Da vi er i nærheten av hjemme kom en av naboene med bil og hentet oss . En av mine beste venner tar vare på ungene mens jeg får lagt meg i seng. Der sov jeg i flere timer. Når jeg våkner igjen er jeg helt i ørska, skjønner ikke helt hvor jeg er. Jeg områr meg litt  og er klar for å hente barna.

I dag 16 år etter skal jeg på korset igjen  I dag har jeg ingenting tungt å bære, bare meg selv og en flaske vann. Jeg skal ikke gå trappefjellet . Jeg skal bare gå fra Patatalvaca og rett opp på korset fjellet.  Det er midt i dagen så det er veldig varmt, så det tar vel litt tid . Har ikke det beste fottøyet heller jeg har på flipp  flopp. Sandaler uten reimer.

Jeg går oppover og oppover og utsikten over havet blir bedre og bedre . Endelig oppe . Wow for en utsikt . Fint å være tilbake her . Det blåser en varm vind her oppe. Det er deilig . Jeg setter med ned ved siden av korset . Jeg er ikke den eneste som går på tur her , men jeg er vel den eneste som har lagt her oppe å spydd. Det er en trim bok som ligger her oppe på fjellet i en kasse. Jeg skriver navnet mitt i trim boken jeg også. Skal nok tilbake opp hit igjen om ikke på denne turen

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s