Vi var syv sjeler på vei til et bedre liv

For 16 år siden reiste jeg med mine seks barn til Grand Canaria for å bli et år . Vi ble i et og et halvt.

Vi er tilbake i tiden . Det 2001 og vi skal feire jul på Grand Canaria . Vår aller første jul i et fremmed land. Det blir spennende. Her får vi bare kjøpt kunstige juletrær, men det liker jeg ikke, så vi får finne på noe annet lurt . Ikke har vi så stor plass heller og vi har selvfølgelig ingen julepynt med oss. Det har jeg ikke tenkt å kjøpe . Er vi borte så, er vi borte. Vi får gjøre julen litt ande ledes i år,  tenker jeg.

Det er ikke bare enkelt å bo alene i utlandet når pengene ikke kommer som de skal . Jeg hadde noen ekstra penger på kontoen, men de begynner å ta slutt. Nå må det komme inntekter fra utleie av huset i Norge snart. To av hybelboerne er flyttet ut og ei annen  venninne har tatt for hun første som hjalp oss med utleien.  Så det blir vel en råd . Jeg aner ikke hvor mange netter jeg har lagt våken og bekymret meg for ikke å ha nok penger. Både her og hjemme i Norge. Har hørt at enslige mødre får så enormt mye penger , men det stemmer aldeles ikke. Jeg vet at enkelte menn og sikkert noen kvinner unlater å betale barnebidrag. Barnebidraget er det som skal dekke utgiftene til det å ha barn.Når man ikke bor sammen må den av forelderen som barnet ikke bor hos betale. Det er ikke mine barns fedre så veldig villig til å gjøre.   Når man flytter utenlands med barna tar det sin tid for at det går i orden med utbetalinger. Alt må søkes om. Da tar det litt tid . Jeg vet det egentlig ikke hjelper å bekymre seg og jeg vet at det alltid ordner seg på et vis, men om natten når alle andre sover kommer tankene og jeg får ikke sove. Da surrer all slags rare tanker i hodet mitt . Jeg tenker på hvor mange ganger jeg har hørt at enslige mødre har mye penger og de får masse av staten både det ene og andre. “Det gjeld å skaffe seg mange barn . lever godt da”.  Med overgangsstønad og økonomisk hjelp til  til barnehage. Og kan du ikke betale for deg kan du bare gå på sosialkontoret , der får alle hjelp. slike uttalelser har jeg hørt mange ganger. Har vært på sosialkontoret en gang jeg og det var ikke så lett å få hjelp derifra heller .. Alt skal dokumenteres , uansett. Damen som skulle hjelpe meg lurte på hvor mange kredittkort jeg hadde. Jeg hadde da ingen kredittkort. Hadde ikke nok inntekt til å få det . Jeg har da levd sparsommelig og stort sett fått alle klærne som jeg har . Arvet dem av gode venner. Alle pengene som jeg har hatt har gått til utgifter og til barna . Men jeg har da hatt det utrolig flott for det.

Utrolig dumt å bruke natten til bekymringer  Og hva skjer da når dagen kommer ?Når natten er blitt brukt til  bekymringer ? Da er jeg fryktelig trøtt, og når jeg blir fryktelig trøtt , da blir jeg kjempe sur og det går dessverre ut over ungene . Enkelte dager går jeg i ørska. Da er det godt å  slappe av på stranden om dagen. Det er  slik når man er alene med barna at man kan ikke  legge seg å sove når man er trøtt. her er jeg alene med barna i et fremmed land så det heller ingen som kan hjelpe meg når jeg er sliten. Men jeg har valgt å reise bort så da får jeg ta det som kommer . det var nok likedan i Norge også . Men har en fått barn får man ta ansvaret for det selv .  De eldste barna er flinke til å hjelpe til, men jeg kan ikke belaste dem for meget heller. Men det hjelper veldig at det er fint vær og sol og mange flotte mennesker som synes jeg er utrolig flink.

Penger er dessverre roten til mye vondt . Har du for lite er det et problem. Har du for mye kan det bli et problem det også . Jeg er heldigvis nesten ferdig utdannet frisør så jeg klare etterhvert å spe på inntekten med å klippe naboer . Det er jeg takknemlig for.

Vi skal lage en ande ledes jul  enn hjemme. Blir spennende det og .  Julen næremer seg og vi har hatt en trivelig adventstid. Barna har vært på nissefest med risengrynsgrøt . Nissen kom selvfølgelig på festen. Akkurat adventstiden har vært nesten likedan som hjemme , bare at her er det sol og varmt vær.

Vi har bestemt oss for ikke ha juletre. Vi kjøper noe tykt filt som neste eldste jenta klipper til som et juletre og henger det på veggen. Veldig fint synes jeg. Det blir juletre i år .

En etter middag drar vi til Vesindario på kjøpe senteret Atlantico for å handle til jul. Vi skal kjøpe noen julegaver , ikke så mange.  Jeg skal kjøpe til barna, men har bestemt at jeg ikke skal sende noen hjem til Norge . Det er jo slik at når man bor i utlandet så er det dyrt og kanskje litt vanskelig å få med seg alle tingene hjem igjen . Derfor har jeg bestemt at dette året her skal vi ha minst mulig , vi skal jo tross alt ha det med hjem igjen også.

Atlantico er det stort kjøpesenter. Det tok en time å kjøre hit med bussen . Alle barna er med. Barna er brune og lyse i håret og spanjolene synes de er utrolig fine. Spanjolene ser ut til å være veldig glad i barn . Iallfall snakker de med mine barn . I en butikk er det en dame som må bare få holde i minstejenta . Hun tar henne med inn på bakrommet i butikken for å vise henne frem til alle som jobber der. Nesten litt skummelt synes jeg da hun tar henne ut av armen mine . Men heldigvis får jeg henne tilbake igjen etter “visningen”

Det er få nordmenn på kjøpesenteret. Vi skal bruke ettermiddagen her. Inne på kjøpesenteret er det mange forskjellig butikker , De selger klær , leker, mobiltelefoner og mye annet og det er selvfølgelig en kjempestor mat butikk, akkurat slik som hjemme i Norge.

Vi er innom de fleste butikkene. Jeg kjøper julekjoler til de to mellomste jentene. Vi finner julegaver.  Vi koser oss . Jeg ser at det er mange som ser på oss. Sikkert ikke så rart det . Ei mor med en drøss unger på slep.  Når jeg går i gatene i Arguneguin med hele unge flokken er det mange som har begynt å legge merke til meg . Damen med alle ungene uten far. Og de roper etter meg, ” no television”.  De tenker jeg har hatt andre ting å gjøre enn å se på tv.

Vi skal ha en kalkun til julemiddagen   Den skal være fersk , så vi går til ferskvaredisken og ber om å få en kalkun. Kalkunene ser fine ut der de ligger i disken. Vi peker ut den vi vil ha og damen bak disken løfter den opp og da ser vi at den har hodet på. Tror damen bak disken ser at vi ikke liker det vi ser . for hun spør pent om hun skal kappe av hodet. Det vil vi at hun skal gjøre.

Vi handler ferdig  all maten vi skal ha og vann selvfølgelig . Det går ikke an å drikke vannet her. Så alt vannet vi skal drikke må kjøpes og bæres hjem . Det blir noen liter hver uke . Siden vi skal ta taxi hjem i dag velger vi å kjøpe med mye vann.

 

Endelig er  handleturen ferdig. Vi har til og med spist middag på kafe, tar vi en taxi som kjører oss tilbake til Arguneguin. Vi tar ikke bare en taxi. Vi må ha to . Det er ingen her som benytter barneseter . Jeg holder minstejenta i hendene mine.  Nå er bare noen dager igjen til julaften. og vi gleder oss til å feire jul i et fremmed land

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s