Vi var syv sjeler på vei til et bedre liv

I 2001 tok jeg med mine seks barn til Gran Canaria. Vi skulle bli i et år, vi ble i et og et halvt. I dag jobber jeg som Inspirator, coach og soneterapeut.

Det er nyttårsaften året er 2001 snart er det 2002.  Jeg kjenner på en glede inni meg som så smått har begynt å komme tilbake. Gleden som ble borte ved alt som var slitsomt hjemme i Norge. Tenkt deg selv å gå gravid med nummer seks og vite at du skal bli alenemor til seks barn her. Ja, jeg kunne ha tatt abort og ikke hatt så mange barn. Men det kunne faktisk ikke jeg. Ikke jeg. Jeg hadde allerede mistet et barn.  Jeg bestemte meg for at jeg skulle ta imot de barna som jeg skulle få.  Det ble mange. Det ble slik i mitt liv. Men jeg hadde ikke tenkt å være alene med alle barna. Med slik var det og jeg måtte gjøre det beste ut av det , så nå er jeg her på Grand Canaria og koser meg i solen, samtidig som jeg leter etter solen i hjertet mitt.

Vi er blitt invitert til nyttårsfest til en familie som bor i nærheten av oss. Tenk alle barna og jeg er invitert til nyttårsfest, sammen med flere andre familier. Vi skal få pajella som er en spansk rett. Tenk at vi skal være sammen med andre på nyttårsaften. Det er lenge siden jeg feiret sammen andre, så  jeg gleder meg.

Hjemme i Norge når det var nyttår har jeg nesten bestandig vært alene med barna på nyttårsaften. Det var en gang vi feiret med noen naboer med da hadde jeg bare to barn. Det var ingen som inviterte oss. Vi var jo så mange. Kunne sikkert har invitert noen jeg , men det hadde jeg ikke råd til. Å ha kurv fest, tenke jeg ikke på.Husker jeg satt en nyttårsaften helt alene. Jeg hadde bare to barn da. Jeg hadde en flaske vin. Drakk to glass og skålte med meg selv i speilet som jeg hadde satt foran meg. Det var litt trist, men også litt gøy . Nå er det iallfall gøy og tenke på at jeg gjorde det. Det var ikke vanlig at jeg feiret sammen med mine søsken eller foreldrene mine. Jeg har fire søsken som alle er gutter. De hadde sine familier som nyttår ble feiret med.

Nyttårsaften før vi reiste hit var jeg alene. Og da var det millennium . Det skulle bli ett nytt år hundre. Alle skulle feire og alle hadde noen å feire med. Iallfall kjentes det slik ut.  Media reklamerte for hva en burde gjøre den nyttårsaften. Hvilke klær man skulle ha. Hvilken mat og drikke. Hvordan bordet skulle bli dekt. Tror det var den mest ensomme nyttårsaften jeg noen sinne har hatt.

Like før jul det året brakk jeg foten. Jeg sprang i helse sko for å ta telefonen og klarte å vrikke ankelen og der brakk den. Minste jente den gangen var bare 10 måneder og hjemmehjelp fantes ikke. Jeg fikk iallfall ikke tilbud om det. Så der satt jeg med brukket fot alene med fem barn. Men etter som dagen gikk og jeg begynte å bli vant til gipsen, så jeg fikk jeg det til på et vis. Det ble bedre og bedre. Kjørte  til og med bil med gipset fot. Noen måtte hente ungen i barnehagen også . Dessuten så måtte jeg på jobb. Hadde et fotostudio jeg måtte ta meg av.  Hadde ikke helseforsikring så jeg måtte på jobben. Ikke fikk jeg helseforsikring heller for jeg var hadde en skade i nakken. Det var tider det.

Men nå i dag skal vi på nyttårsfest. Alle ungene og jeg sammen med mange andre flotte mennesker. De som har invitert oss er naboer, de bor noen hus forbi oss. Familien vi skal til har også mange barn, men det er det en mor og en far.  De skal bo på Grand Canaria frem til sommeren. Den ene gutten deres går i samme klasse som den ene jenta min. De har ikke alle ungene sine med hit. Noen i flokken er voksne så de klarer seg hjemme alene.

Huset til denne familien er mye større enn mitt. De har stor stue og kjøkken og tre soverom og det er mange flere møbler der, enn hjemme hos oss. I dag har de dekt langbord og det blir plass til alle gjestene . Jeg tenker så heldig jeg er som er her i kveld . Så trivelig å feire sammen med noen.

Jeg har med vogn til minstejenta. Jeg regner med hun sovner etterhvert . kanskje ikke de andre minstebarna klare å være våkne de heller. Men slik det ser ut akkurat nå , leker de seg med de andre barna, så fremdeles holder de seg nok våken en stund til.

Vi er ferdig med et fantastisk måltid. Lenge siden jeg har spist så god mat også utrolig deilig å få det servert. Bare det er.helt fantastisk. De to eldste barna har vært her de også men de har gått til vennene sine. Regner med at de kommer seg hjem etterhvert Nå skal vi også gå . Vi skal på Amfi del Mar å se på Fyrverkeri.

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s