I to tusen og en flyttet mine seks barn og jeg til Grand Canaria. Vi skulle bli der et år. Vi ble i et og et  halvt. I dag jobber jeg som inspirator , coach og soneterapeut.

Blogg ? Hvorfor i allverden skriver du blogg?? Hvorfor i all verden deler du din historie? Det er det mange som spør meg om. Og det lurer jeg også på innimellom. Hvorfor gjør jeg dette?

Jeg tror at en livshistorie, kan forandre en anens livshistorie. Iallfall var det slik for meg. Jeg er genuint interessert i mennesker. Jeg like å høre livshistorien deres både på godt og vondt. Jeg tror at hvis vi deler mer så forstår vi hverandre bedre. Derfor blogger jeg . Derfor holder jeg foredrag. Mine foredrag  handler om å tørre å endre, våg å leve. Vi kom tomhendt til verden. Vi drar tomhendt herfra, men i mellomtiden skal vi ha det godt. Men for å ha det godt må vi av og til kjenne på det onde. Livet består for oss alle av både opp og nedturer. Slik er livet . Det er dagene som kommer og går, som er selve livet.  Og den eneste som kan endre ditt liv er deg selv. Derfor skriver jeg blogg. Håper du vil fortsette å lese og del gjerne videre.

 

 

Snart er det påsken, Året er to tusen og to. Vi har bodd på Gran Canaria i flere måneder. Jeg trives godt her, med solen, varme og alle de varme menneskene som gir meg energi og inspirasjon. Aldri har jeg fått så mye positive tilbakemeldinger før. Eller har jeg ikke hørt dem.?Har jeg vært for opptatt av å tenkte negative tanker om meg selv at alt det positive folk hjemme har sagt ikke har gått inn? Er jeg så vant til negative tanker at alt det som er positivt ikke går inn? Det er i iallfall veldig bra at jeg har møtt mye positivitet her. At jeg er stolt av meg selv og det jeg har fått til. At jeg med flyskrekk og stort sett redd for det meste, turde pakke sammen alle tingene våre, livet vårt og flytte hit. Jeg synes jeg har vært utrolig flink. Jeg som ikke er helt lik andre. Jeg som ikke har fullført en utdannelse enda. Jeg sa til meg selv da jeg gikk i niende klasse, at livet er ikke bare en skoleutdannelse, men det er livets skole også. Det har jeg fått mye av. Jeg er bare snart 40 år. Helt alene på Gran Canaria med seks barn. Sprøtt, også utrolig deilig. Bare være meg. Ja, også ungene da.

Her har vi et herlig hverdagsliv. Vi er blitt fortalt mange ganger at vi slettes ikke er på ferie, men at det er hverdag her også. Og det er det . Ungene skal på skolen, lekser skal følges opp. Det er jeg vel ikke den flinkeste mora til å gjøre. Jeg sier ofte til skolen at jeg oppdrar barna mine så kan dere lære dem skoleting, men noe tror jeg jeg hjelper til med da. Jeg er iallfall flink til å følge opp. Være med i foreldreråd (nå heter det )være klassekontakt , oppmann osv. Tror jeg stiller opp så godt jeg kan, også her. Jeg liker å se hva som rører seg .

Noen av de jeg kjenner her  benytter tiden til å gå til behandling. Fysioterapi, soneterapi , healing osv. Det skulle jeg også ha gjort, men det har jeg ikke råd til. Jeg har så forferdelig lyst til å bli kvitt nakkesmertene, kvalmen , angsten og uroen. Jeg har blitt kjent meg ei utrolig flott dame. Jeg tror hun elsker ungene mine. Hun er her nede sammen med mannen sin og deres to barn. Vi har mye kontakt og innimellom kaller vi henne mormor. Et varmt og godt menneske. Hun er naboen min. Hun går til en fysioterapeut her, nede på Valle Marina. Men en dag hadde hun vært til ei dame som driver med litt soneterapi og litt healing. Hun er ikke så veldig dyr, så hun anbefaler meg å gå til henne . Jeg som ikke liker healere og spåkoner og alternative greie . De kan da se rett gjennom meg og kanskje forteller de at jeg har en sykdom som jeg skal dø av. Hvis jeg dør ? Hvem skal ta seg av barna mine da? Men venninne min overbeviser meg at det er ikke farlig . Hun kan kanskje hjelpe meg med nakkesmerter og de andre plagene jeg har.

Jeg blir enig med meg selv at dette har jeg lyst å prøve. Healer damen bor like ved Angora senteret. Jeg drar dit en ettermiddag og “mormor” passer de små barna. Jeg er usikker på hvor damen bor, så jeg må ringe henne. Jeg gruer meg veldig. Tenk om hun ser at jeg er syk eller gal eller at det er noe annet veldig farlig med meg. Som jeg gruer meg. Det er nesten så jeg skjelver.

Healerdamen venter på meg ved porten ved huset sitt. Hun ser ut som en hvilken som helst dame.

Herregud, tenker jeg,  kanskje hun ser hva jeg tenker.

Jeg har vært til en healer hjemme i Norge en gang. Han var en flott fyr og jeg tenkte på det når jeg var der og var livredd for at han skulle se hva jeg tenkte. Vet ikke om jeg trodde nok på han til å bli bra. Eller jo forresten jeg ble bedre.

Healerdamen sprer rundt seg av kjærlighet og varme. Hun bor på Gran Canaria sammen med mannen sin og driver litt med behandlinger, forteller hun. Etter vi har hilst blir jeg vist inn på behandlingsrommet.

Er du nervøs? spør hun. Om jeg er, tenker jeg. Kjempenervøs, men tør ikke fortelle det. Jeg bare rister på hodet.

Jeg legger meg på benken. Hun spør hva jeg kommer for og jeg forteller. Om nakke skaden, om ulykken om mannen som drog sin vei. Jeg forteller alt om livet mitt for første gang til et helt fremmed menneske. Og det er utrolig god. Jeg føler meg helt tom . Hun setter seg ved fotenden og begynner å ta på beina mine. Hun  kjenne stresset i kroppen min. Hun kan kjenne at jeg har vondt i nakken. Det er så utrolig godt at noen tar på beina min og at noen har tid til å høre på meg .

Etter stund sier hun: “Jeg ser englene danser ved hodet ditt.”

Nå tuller, hun tenker jeg , men jeg har det fantastisk godt der jeg ligger.

“Du er en av oss,”fortsetter healer damen.

En av oss tenker jeg. Hva i all verden er det hun prater om. Jeg er da meg, ikke en av hva da?? Engel du liksom.

Behandlingen er ferdig og jeg har det kjempebra. Hun sier hun pleier å ta 20 euro, men jeg skal få det billigere og jeg må komme tilbake om en uke .

Ute på gaten kjenner jeg en varm, god følelse i hele kroppen. Hva var det damen har gjort med meg ? Mens jeg var gravid med nummer tre gikk jeg til en gammel mann som var soneterapeut. Han var jeg til noen ganger og da fikk jeg det sammen følelsen i kroppen. Dette var da bare helt herlig . Men en av oss? Hva mente hun med det ? Er jeg en healer? Var  det hun mente? Eller hva er jeg? Merkelig altså.

Jeg har allerde bestemt meg for at jeg skal tilbake til den damen . Hun driver ikke med fotsoneterapi som jeg trodde, men med  Metamorfose teknikken. En massasje teknikk som behandler (de 9 mnd i mors liv) utenfor tid og rom.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

.