Vi var syv sjeler på vei til et bedre liv

I 2001 reiste jeg med mine seks barn til Grand Canaria. Vi skulle bo der ett år . Vi ble i et og et halvt.

 

Dagene går. Her som hjemme. Vi lever i hverdagen. Dagene består av de vanlige oppgavene. Det skjer lite. Vi står opp. Vi vasker oss. Vi lager frokost. Vi går til skolen. Vi lever hverdagsliv . Vasker hus til helgene. Vasker klær . Gjør det vi skal. Jeg kjeder meg. Ikke noe som skjer. Jeg er i utvikling. Jeg savner Norge . jeg savner vinter. Jeg har begynt å savne huset mitt, familiene min, vennene mine. Jeg har vært på sy-forening. Ja, jeg var der ikke, men jeg ringte da sy foreningen var samlet. De savnet meg og jeg savnet dem, Hvordan skal det bli å komme hjem igjen? Hva skal jeg gjøre? Det er fremdeles en stund til vi skal hjem. Jeg skal til Norge med minstejenta.  Far vil se henne. Det skjønner jeg. Hun er en flott jente. Tiden for avreise er bestemt. Jeg og minste jenta skal dra til Norge alene. De andre barna skal være igjen her på Gran Canaria. Tør jeg det? Det må jeg. Har jo sagt jeg skal kommehjem en tur. Må holde det en lover.

Jeg har fått barnevakt til de tre yngste. De to eldste må klare seg selv. Det vil nok gå bra. De er store og selvstendige. Jeg er stolt av dem. Jeg skal være borte bare noen dager. Så er jeg tilbake igjen. Far til minste jente vil ikke komme ned hit. Så jeg må reise. Jeg fikser det. Jeg ordener med tre forskjellige barne vakter slik at jeg kan reise. Jeg reiser til Norge med bare et barn. Fem av dem setter jeg igjen på Gran Canaria. Det må gå bra .

Jeg har ikke fly billett. På Grand Canaria er det slik at en kan dra til flyplassen og ta et fly til Norge som har plass. Jeg finner et fly til Ålesund. Det er det eneste som har plass til oss . Skitt, la gå, tenker jeg. Jeg må jo hjem.  Jeg har lovet det. Hjem til Norge slik at mitt barns yngste far skal få treffe henne. Jeg skjønner det. Legger meg flat . Av og til tenker jeg at det hadde vært lettere om  han kom hit. Men slik er det bare ikke. Jeg må reise. Og vi har fått plass på flyet til Ålesund. Det betyr at vi må ligge på hotell og ta bussen til Trondheim neste morgen. Og jeg har selvfølgelig ikke booket hotell. Men det må da bli en råd.

Jeg synes jeg er heldig for jeg har tross alt funnet et fly til Norge. Jeg skulle ønske det var nærmere byen min. Men slik er det ikke. Vi kommer oss inn i flyet. Jeg er litt stresset. ikke bare skal jeg reise fra fem unger. Jeg skal også møte eksmann med ny dame. Ja for jeg vet han har funnet en ny. Det er lenge siden. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Og jeg vet at må aksepter at det er slik.

Jeg gruer meg til flyturen. Jeg er kjempe stresset . Hva er det jeg driver med? Sette igjen to ungdommer alene og tre barn til fremmende mennesker, men det må gå bra. Jeg har ikke noe valg. Inne i flyet sitte vi som alltid som sild i tønne. Det er trang og det er varmt. Minste jenta sitter i fanget mitt. Litt utilpass. Jeg er også det. Kvalm, svimmel og litt rar. Flyturene er startet. Vi er i luften og jeg kjenne på en kvalme som er stigende. Jeg er veldig kvalm nå. Ikke fordi jeg har drukket alkohol eller er fyll syk. Nei det er nok nakkesmertene som gjør det slik. Jeg er ekstrem kvalm nå. Og veldig stiv i nakken. Vondt i hodet. jeg ber  flyvertinnen om en spy pose. Heldigvis rekker jeg å få den før jeg spyr. Jeg spyr i en pose med minstejenta på fanget i et fly og jeg skulle ha gjort alt i hele verden for å slippe dette. Jeg ber fly vertinnen om de kan være så snill å ta posen med spy og kaste den. Får beskjed om at det må jeg klare selv. De vil ikke ta posen.Tror de at jeg er fyllesyk. Jeg er ikke det. Bare så vanvittig vond i hodet, nakke og skuldre .Hvor mange gang i mitt liv har det vært slik? Si det, det vet jeg ikke. Nå ser det vel ut som om jeg er en alene mor som har vært i Syden og festet. Det er vel slik alenemødre gjør. Nei, nei ikke jeg. Jeg er bare syk. Heldigvis er det en vennlig sjel ved siden av meg som spør om han skal passe på minstejenta så jeg kan gå på toalettet og ordne meg litt. Så fint at det fins slike mennesker også. Etterpå sovner minstejenta og jeg. Etter seks timer lander vi i Ålesund . Heldigvis finner jeg en overnatting.  Vi skal bli en natt. Det er godt å være i Norge. Selv om det er kaldt.  Det er vinter her. eg fryser. Sånn vinter med snøslaps. Kaldt og vått på beina.

Jeg spiser fisk om kvelden i restauranten på hotellet. Rent vann. Ren mat. Ren luft. Men veldig kaldt . Jeg tror vi fryser begge to . Minste jenta og jeg. Vi sovner tidlig den kvelden Og hit, til Norge ønsker jeg meg tilbake. I morgen skal vi ta bussen inn til Trondheim . Det blir spennende.

047

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s