Vi var syv sjeler som reiste til Gran Canaria for å få et bedre liv. Jeg tok med mine seks barn og dro avgårde i 2001. I dag driver jeg Helenas Hus der jeg jobber som coach, soneterapeut, inspirator, foredragsholder og soneterapeut.
Endelig hjemme. Så deilig å sitte sammen med ungene i den lille stuen vår på Cran Canaria Vi sitter tett inntil hverandre i sofaen og alle har noe å fortelle. De snakker i munnen på hverandre i iver etter å si noe. Alle sammen har hatt det fint mens jeg og minstejenta var i Norge. Det varmer mammahjerte mitt.
Vi trives i leiligheten vår. Den er større enn den vi hadde i fjor. Tre soverom. To og to bor sammen . De to yngste barna bor på samme soverom som meg. Det er et lite hus på tak terrassen . Der er vaskerommet. Det eneste minuset med huset er vel kakke lakker. De er over alt her. Og spesielt på tak terrassen .Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få dem bort . Det er vel ingen vits i å klage til huseier. En dag jeg skulle tømme søpla på kjøkkenet fant jeg 19 levende kakke lakker i skapet. Man skal ikke knuse dem for da kommer det flere har jeg hørt. Men jeg vet ikke . Så jeg prøver å få dem dø uten å knuse dem . Kakke lakker er heslige. Ene jenta min synes de er kule . Hun leker med dem og synes det er artig å putte kakke lakker i bleien til yngste jente. Vær sin lyst. En dag jeg gikk opp trappen til andre etasje fant jeg en firfisle hengene på veggen , Det og synes jeg var ekkelt selv om jeg vet at de spiser kakke lakker. Æsj, heslig altså. – Vi må være flinke til å tørke bort mat smuler. og pakke tørr maten inn i plast for da skal man visstnok unngå kakke lakker.
Jeg uroer meg for den klumpen som er i magen. Det kan ikke bare være en tarm som ikke er helt tømt. Klumpen er der hele tiden. Hver dag og det kjennes ut som den blir større og større. Eller? Det er iallfall ikke helt som det skal være. Jeg kjenner på redselen. En klump eller kul. Kan det være kreft? Bare ordet kreft får meg til å bli enda reddere Jeg skal ta en tur til den norske legen som har kontor ved Amfi del Mar. Kanskje han kan fortelle meg hva det er. Det er sikkert ikke noe å bekymre seg for. Når jeg ligger på magen så kjennes det ut som om klumpen er i veien. Det er vel ikke helt normalt? Jeg må ta en tur til legen. Dett er er ikke helt bra altså. Men det blir ikke i dag. For kanskje går det over.
Inspirator Helena 