Vi var syv sjeler som reiste til Gran Canaria for å få et bedre liv. Jeg tok med mine seks barn og dro avgårde i 2001. I dag driver jeg Helenas Hus der jeg er Coach, Soneterapaut og foredragsholder.

Julen er over . Barnas storesøster er dratt hjem. Vi er inne i et nytt år. Nytt år med  nye muligheter. Nye utfordringer. Her om dagen fikk jeg brev fra Trygdekontoret. I brevet stod det at jeg måtte komme til Norge ellers så ville jeg miste overgangstønaden. Fikk litt vondt i magen, men tenkte at det passer fint det nå siden jeg har en kul i magen. Vi må reise hjem. Gruer meg til å fortelle barna at vi skal reise hjem. De trives her nede i sol og varme. Det er bare meg som kjeder meg litt. Det er så lite å finne på. Gå på stranden hver dag er liksom ikke neo gøy noe lengre. Det er kjedelig. Ikke har jeg jobb heller. Det er ikke noe hus å pusse på. Det er ikke noen sy foreninger.Alle de andre jeg kjenner, er godt etablert med sine menn og har ting å gjøre. Jeg kjeder meg. Selv om jeg har mange venner her. Har gått på malerkurs . Har fått healinger . Har hatt det kjempefint, men kjeder meg, også var den der kulen da. Når jeg kjenner på magen min så kan jeg kjenne en kul så stor som en appelsin.  Ber om at den skal forsvinne, men den gjør den ikke. Vi må hjem. Hjem til frost og is. Men hvor skal jeg bo når jeg kommer hjem? Huset mitt er utleid. Jeg kan ikke bare kaste ut leieboerne. Jeg må finne at annet sted å bo. Det får jeg finne ut når vi kommer hjem . For jeg må ta ett valg enten så må jeg bli undersøkt og operert her, eller så må jeg hjem. Og vi kan ikke være uten penger her heller. Vi må hjem.

Her på Gran Canaria har vi lekt i sanden, solet oss , badet i havet , reist rundt hele øya. Vært på flotte fjellturer. Besøkt fjelllandbyene. Vært i Las Palmas og shoppet. Vi har hatt en utrolig tid

Men alt har en ende. Nå er det oppbrudd og vi skal reise hjem . Ungene tar det fint bortsett fra hun som skal konfirmeres. Hun vil ikke hjem. Hun har fått så mange venner her, hun tror hun blir venneløs når hun kommer hjem . Jeg lover henne at hun skal få dra på konfirmasjons leieren til London. Og hun blir enig. Vi skal hjem.

Solnedgang

meg og minstejenta

Tur rundt Øya

Skoleutflukt

Badetur

Kaldt på Fjellet

Fjellet

Fjellet

Barnebursdag

Porto Rico.. shoppingsenter

Shoppingsenter Las palmas

Fjellet

Utsikt fra huset vårt

Nesten som Norge

På fjellet

Nabolaget

i Kirken på julaften

Vi var syv sjeler som reiste til Gran Canaria for å få et bedre liv. Jeg tok med mine seks barn og dro avgårde i 2001. I dag jobber jeg som Coach, Soneterapeut, blogger og foredragsholder.

Kalenderen sier at vi er kommet til desember . Jeg har vært til en norsk lege. Han rådet meg til å reise hjem til Norge for å få undersøkt kulen i magen. Kulen i magen som har vært der siden i sommer, er ikke blitt mindre, heller større. Skal jeg virkelig avslutte tiden på Gran Canaria? Skal jeg reise hjem? Må jeg det? Er det ett alternativ å være her og bli undersøkt? Kanskje operert? Kanskje er jeg alvorlig syk?  Skal jeg da være i et fremmede land, som er blitt litt kjent. Eller skal jeg reise hjem til trygge Norge? Og ungene da? Vi som skal feire konfirmasjonen til nest eldste jenta her. Hun skal på konfirmasjons leir til London. Ungene blir  vel rasende når de får høre at vi må reise hjem. Jeg kan ikke fortelle dem om kulen i magen. Da blir de bare bekymret og det vil jeg ikke. Jeg vil ikke tenke mer på det akkurat nå

Jeg vil tenke på jul. Vi nærmer oss vår andre jul her på Gran Canaria. Også i år får vi julebesøk. Det er storesøster til tre av barna. Hun skal komme å være her sammen med oss i en uke. Bare noen uker  igjen til jul. Det er pyntet med nisser og julebelysning i Arguineguin s gater, noe som gir meg julestemning.  Rundkjøringen i hovedgaten er  dekket med de fine røde blomstene, julestjerner. Det er  vakkert og jeg savner ikke jul hjemme. Is kaldt snø fins heldigvis ikke her.

Jeg elsker jul. Men liker ikke det fokus julen har fått. Nå er det  julegaver som teller og de  blir større og større for hvert år. Kjærlighet, nærhet og omtanken for hverandre teller ikke lengre. Vi er en stor familie, derfor blir det ikke store julegaver, men vi liker å være sammen. Selv om vi ikke sender gaver hjem til Norge, får vi noen.  Pakken med gaver er allerede kommet til postkontoret, som ligger nede ved by stranden.

Jeg går alltid i kirken på julaften og barna må være med. Det er ikke alltid jeg høre etter hva presten sier, men  bruker tiden til å kjenne hvor jeg er i livet. Tid til ettertanke. Og jeg elsker når julegudstjenesten avsluttes med salmen Deilig er jorden. Julen ble forandret  etter jeg ble alene med barna. Nå er det ingen å krangle med og ingen som ødelegger julen med fyll og spetakkel.

julestjerner

julekrybben vår

Inne i den katolske kirke