Veien hjem

Nå har jeg skrevet litt over 50 blogger om livet på Gran Canaria. Alt tar en slutt. Det gjorde også livet på Gran Canaria. Jeg oppdaget en kul i magen som vokste. Da den ble stor som en appelsin valgte jeg å reise hjem for å få behandling.

Jeg både gruet og gledet meg til å komme hjem. Jeg hadde en leilighet i en tomannsbolig, men den var utleid. Så jeg visste ikke hvor jeg skulle bo, men hjem måtte jeg.

Vi reiste hjem sist i februar. Som alltid var det godt og varmt i Arguineguin, og det var vemodig å måtte dra. Bestevenninnen min kjørte oss til flyplassen. Jeg kjente på en usikkerhet for framtiden . Hvordan ville det bli å bo i Norge igjen?

Det var surt og kaldt vær når flyet landet i Trondheim. Jeg begynte å fryse med en gang jeg kom ut av flyet. Ikke så rart vi frøs . Vi hadde ingen vinterklær. De varme klærne lå nedpakket i kjelleren i huset vårt.

Vi skulle tilbringe de første dagene hjemme hos mor og far. Jeg visste ikke hvor jeg ellers skulle bo. Mor og far hadde en leilighet og der hadde de to rom ledige. Kanskje kunne vi bo der til huset våret ble ledig igjen? Kanskje de hadde savnet oss så mye at vi kunne bo hos dem?

Da vi kom frem til blokken hvor mor og far bodde fikk jeg se mor stå i vinduet høyt der oppe i fjerde etasje. Hun så blid ut. Hun vinket og smilte. Ja, tenke jeg, de har savnet oss og nå vil det dårlige forholde oss i mellom bli veldig bra. Skal se at de har forandret seg. Jeg ble glad inni meg. Men gledet i meg varte bare til jeg hadde gått opp alle trappetrinnene til fjerde etasje. Da jeg kom inn døren i leiligheten deres , startet kjeftingen og min blide mor var ikke blid lengre.

” Må ikke tro du kan bo her,” sa mor tydelig irritert. “Det orker vi ikke. Du kan bli en stund, men ikke for bestandig . Du må finne deg en annen plass å bo”;fortsatte hun.

Jeg ble målløs og forskrekket og dette hadde jeg gledet meg til. Gledet meg til å komme hjem. Jeg løy og sa at vi hadde en plass vi kunne bo. Vi skal bare være her i noen dager, fortalte jeg henne.

Den natten sov jeg på gulvet med mine egne klær som teppe. Barna fikk dele de to sengene. De to eldste var hos venner, heldigvis.

SONY DSC

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s