Jeg svømmer tre dager i uka. Når jeg er i svømmehallen går alltid til det samme skapet i garderoben. Det har jeg gjort i mange år nå. Men en dag skjedde det noe. Det var en damen som stod foran “mitt” skap og det så ut som hun skulle “ta”det. Hun skulle ta “mitt” skap.

.

Jeg skrek ut til damen uten å tenke meg særlig om;” Har du tenkt å ta skapet mitt?” Damen snudde seg forskrekket og så på meg . Da skjønte jeg hva jeg hadde skreket. Jeg ba pent om unnskyldning og sa at det er jo ikke mitt skap, men det er dette jeg bruker hver gang jeg er i svømmehallen. Hun smilte til meg og ristet litt på hodet. Da så jeg at hun hadde tatt et annet skap en “mitt.”

Heldigvis var det en dame som tok hendelsen med et smil. Den samme damen går fremdeles i svømmehallen og vi hilser på hverandre når vi treffes.

Men tenk at det jeg er slik et vanedyr at jeg ikke klare å ta et annet skap og slik er det med de fleste som bruker svømmehallen jevnlig. Samme skap eller samme bane i bassenget.

Det er vel ikke rart at vi har vanskelig for å endre vaner ellers i livet også.

Er du et vanedyr?