Å sitte på ute på kafe med et godt glass vin eller en god kopp kaffe og se på alle menneskene som går , springer, spaserer forbi en av de korsliste opplevelsene jeg vet om.

Akkurat nå sitter jeg på en kafe midt på Carl Johan i Oslo, mellom Stortinget og slottet. Solen er her, men den treffer ikke meg lenger den har gått i skjul bak noen høye bygninger. Det er januar så den er ikke kommet så høyt opp enda.

Jeg er godt kledd med dun jakke og stillongs. Kafeen eller restauranten om du vil, har varmelamper og pledd så jeg fryser ikke

Hva er det som er så koselig med dette her?

Jo, for meg er det å se på alle menneskene. Jeg sitter her å lager historier om noen av dem.

Skulle ønske jeg turde spørre noen av dem:”Hvem er du og hvor er du på vei?”

Det hadde vært så gøy, men det kan jeg ikke gjøre.

Kanskje jeg kunne blitt med en av dem hjem for å se hvor det bodde og hvilket menneske det var. Det hadde vært spennende

Men jeg sitter her midt på Carl Johan en torsdag og bare glor på dem og lager mine egne historier.

Jeg koser meg alene her i min ensomhet og mine egne historier om menneskene som går fobi.

Kanskje de som ser meg lurer på hvilket menneske som sitter ute på kafe midt i januar?