Jeg hadde reist med alle de seks barna mine til Cran Canaria for å bli der ett år . Vi ble i ett og ett halvt.

Man trenger ikke vekkeklokke når man har små barn. Jeg har nok vært våken noen ganger i løpet av natten, ikke fordi jeg er engstelig for hvordan året i Syden blir men fordi minstejenta som snart er tre månder vil ha mat. Jeg ammer henne så det er lettvint når hun ligger i min seng , det gjør de to andre minste også og gutten på terassen.

Klokken er bare seks, det er varmt ute. Vi har sovet vår første natt i egen leilighet. Jeg kaller det leilighet men det er vel egentlig et lite rekkehus. Jeg synes det er utrolig fint her. Jeg er superglad for at vi fikk et sted å bo til riktig pris for meg.

Det er vel på tide å stå opp. Tre barn skal på skolen. Jeg må følge  yngstemann til skolen og da må jeg ha med de tre minste  også. Så det er ikke annen råd en å stå opp. Jeg vekker de eldste barna.

Jeg har fått utforsket kjøkkenskapene og det mangler litt kopper og kar. Det er vel greitt at alle har ett glass hver og at alle har fat, gaffel, kniv og skje. Vi får finne en butikk og kjøpe noe av det vi mangler i kjøkkenet. Leligheten heretter kalt huset har vi leid møblert . Det er ett soverom med to senger , der bor de eldste . Så er det et soverom med dobbelseng . Der bor jeg og de yngste og sønnen på terassen. Istuen er det spisebord med fire stoler og en sofa med sofabord og en sjenk . Det er en liten tv også, men den har bare spanske kanaler.På patioen har vi et bord med fire stoler og en parasoll. Vaskemaskinen står utenfor inngangsdøren. Vi kan så vidt se havet fra patioen. Vi har ikke vært å sett oss rundt i Arguineguin  enda, men vi har god tid til det.

Veien til skolen er trygg. Det går en bro over hovedveien, så man slipper å krysse trafikkert gate. Det som er skummelt er travle foredre som kjører barna til skolen. Det er likedan her som hjemme i Norge. Helst skal de kjøres helt til døren.

Det tar litt tid å komme seg til skolen når man har tre unger på slep. Det er mye som skal utforskes og jeg er ikke alltid like tålmodig og vi må rekke skolen til riktig tid. Jeg kan ikke klage på været for det er varmt og soler skinner. Barna i shorts og t-skjorte. Blir ikke store klesvasken her.

På skolen treffer jeg mange andre foreldre som følger ungene sine til skolen. Jeg kjenner igjen to av dem . De satt på sammen fly som oss. Det viser seg at to av barna deres skal gå i sammen klasse som min sønn. Vi prater litt sammen. Etter å ha avlevert sønnen på skolen går vi tilbake til leiligheten. Siden gutten går i første klasse er det ikke mange timene til jeg skal hente han. så da kan jeg få unna litt husarbeid. Er ikke så mye husarbeid heller når man skal har et lite hus.

Før vi reiste var det en kusine av meg som sa hun ville komme å bo sammen med meg og hun kommer om noen dager. Jeg må bare få gitt henne beskjed om hvor vi bor. Jeg vet ikke helt om jeg vil hun skal komme . Jeg vil vel det, men kanskje ikke bo i samme hus som meg og ungene. Jeg er sliten og vil helst bare være for meg selv, sammen med ungene. Hadde jeg tørt så skulle jeg vel sagt at bare kom, men ikke bo hos meg. Kusinen min er kjempesnill hun. Vet egentlig ikke hva godt hun skal gjøre for andre så det er ikke det men jeg vil aller helst bare være alene. Men det vil jeg ikke si.

Da jeg var sammen med mitt siste barns far så var jeg vel ikke helt på topp. Jeg hadde bodd sammen alkoholisert mann før det også sprang jeg fort inni i ett nytt forhold, ble gravid. Kjempehormonell og sur. Tenker det er ikke rart han stakk av . Fem unger og ei sur kjerring. Kanskje jeg hadde stukket selv også. Han er hjemme i Norge og jeg tror han har funnet en ny dame  og jeg kjenner at jeg kan bli litt sjalu for det. For hvorfor skal ikke jeg klare å være sammen med noen. Hva er det som ikke funker? Er jeg for stygg? dum ?feit? . Ikke veit jeg . En ting er iallfall sikkert at det skal ikke bli noen ny mann her nede. Her skal jeg bare tenke på meg selv og bli en god mor. Få barna opp og frem . Skal barna ha det godt . Må jeg ha det godt. Også må jeg finne ut av hva jeg skal leve av. Her nede lever jeg av fødselspenger også er huset i Norge leid ut.

Så var det kusinen. Hun kommer om noen dager. Jeg gleder gruer meg . Jeg er ikke helt stabil i humøret, men det må vel gå bra. Kanskje hun  kan finne seg en egen leilighet ettrhvert. Når hun kommer har hun med seg melkesjokolade og brunost. Det gleder vi oss til