For 16 år siden reiste jeg med mine seks barn til Grand Canaria for å bli et år . Vi ble i et og et halvt.

Vi er tilbake i tiden . Det 2001 og vi skal feire jul på Grand Canaria . Vår aller første jul i et fremmed land. Det blir spennende. Her får vi bare kjøpt kunstige juletrær, men det liker jeg ikke, så vi får finne på noe annet lurt . Ikke har vi så stor plass heller og vi har selvfølgelig ingen julepynt med oss. Det har jeg ikke tenkt å kjøpe . Er vi borte så, er vi borte. Vi får gjøre julen litt ande ledes i år,  tenker jeg.

Det er ikke bare enkelt å bo alene i utlandet når pengene ikke kommer som de skal . Jeg hadde noen ekstra penger på kontoen, men de begynner å ta slutt. Nå må det komme inntekter fra utleie av huset i Norge snart. To av hybelboerne er flyttet ut og ei annen  venninne har tatt for hun første som hjalp oss med utleien.  Så det blir vel en råd . Jeg aner ikke hvor mange netter jeg har lagt våken og bekymret meg for ikke å ha nok penger. Både her og hjemme i Norge. Har hørt at enslige mødre får så enormt mye penger , men det stemmer aldeles ikke. Jeg vet at enkelte menn og sikkert noen kvinner unlater å betale barnebidrag. Barnebidraget er det som skal dekke utgiftene til det å ha barn.Når man ikke bor sammen må den av forelderen som barnet ikke bor hos betale. Det er ikke mine barns fedre så veldig villig til å gjøre.   Når man flytter utenlands med barna tar det sin tid for at det går i orden med utbetalinger. Alt må søkes om. Da tar det litt tid . Jeg vet det egentlig ikke hjelper å bekymre seg og jeg vet at det alltid ordner seg på et vis, men om natten når alle andre sover kommer tankene og jeg får ikke sove. Da surrer all slags rare tanker i hodet mitt . Jeg tenker på hvor mange ganger jeg har hørt at enslige mødre har mye penger og de får masse av staten både det ene og andre. “Det gjeld å skaffe seg mange barn . lever godt da”.  Med overgangsstønad og økonomisk hjelp til  til barnehage. Og kan du ikke betale for deg kan du bare gå på sosialkontoret , der får alle hjelp. slike uttalelser har jeg hørt mange ganger. Har vært på sosialkontoret en gang jeg og det var ikke så lett å få hjelp derifra heller .. Alt skal dokumenteres , uansett. Damen som skulle hjelpe meg lurte på hvor mange kredittkort jeg hadde. Jeg hadde da ingen kredittkort. Hadde ikke nok inntekt til å få det . Jeg har da levd sparsommelig og stort sett fått alle klærne som jeg har . Arvet dem av gode venner. Alle pengene som jeg har hatt har gått til utgifter og til barna . Men jeg har da hatt det utrolig flott for det.

Utrolig dumt å bruke natten til bekymringer  Og hva skjer da når dagen kommer ?Når natten er blitt brukt til  bekymringer ? Da er jeg fryktelig trøtt, og når jeg blir fryktelig trøtt , da blir jeg kjempe sur og det går dessverre ut over ungene . Enkelte dager går jeg i ørska. Da er det godt å  slappe av på stranden om dagen. Det er  slik når man er alene med barna at man kan ikke  legge seg å sove når man er trøtt. her er jeg alene med barna i et fremmed land så det heller ingen som kan hjelpe meg når jeg er sliten. Men jeg har valgt å reise bort så da får jeg ta det som kommer . det var nok likedan i Norge også . Men har en fått barn får man ta ansvaret for det selv .  De eldste barna er flinke til å hjelpe til, men jeg kan ikke belaste dem for meget heller. Men det hjelper veldig at det er fint vær og sol og mange flotte mennesker som synes jeg er utrolig flink.

Penger er dessverre roten til mye vondt . Har du for lite er det et problem. Har du for mye kan det bli et problem det også . Jeg er heldigvis nesten ferdig utdannet frisør så jeg klare etterhvert å spe på inntekten med å klippe naboer . Det er jeg takknemlig for.

Vi skal lage en ande ledes jul  enn hjemme. Blir spennende det og .  Julen næremer seg og vi har hatt en trivelig adventstid. Barna har vært på nissefest med risengrynsgrøt . Nissen kom selvfølgelig på festen. Akkurat adventstiden har vært nesten likedan som hjemme , bare at her er det sol og varmt vær.

Vi har bestemt oss for ikke ha juletre. Vi kjøper noe tykt filt som neste eldste jenta klipper til som et juletre og henger det på veggen. Veldig fint synes jeg. Det blir juletre i år .

En etter middag drar vi til Vesindario på kjøpe senteret Atlantico for å handle til jul. Vi skal kjøpe noen julegaver , ikke så mange.  Jeg skal kjøpe til barna, men har bestemt at jeg ikke skal sende noen hjem til Norge . Det er jo slik at når man bor i utlandet så er det dyrt og kanskje litt vanskelig å få med seg alle tingene hjem igjen . Derfor har jeg bestemt at dette året her skal vi ha minst mulig , vi skal jo tross alt ha det med hjem igjen også.

Atlantico er det stort kjøpesenter. Det tok en time å kjøre hit med bussen . Alle barna er med. Barna er brune og lyse i håret og spanjolene synes de er utrolig fine. Spanjolene ser ut til å være veldig glad i barn . Iallfall snakker de med mine barn . I en butikk er det en dame som må bare få holde i minstejenta . Hun tar henne med inn på bakrommet i butikken for å vise henne frem til alle som jobber der. Nesten litt skummelt synes jeg da hun tar henne ut av armen mine . Men heldigvis får jeg henne tilbake igjen etter “visningen”

Det er få nordmenn på kjøpesenteret. Vi skal bruke ettermiddagen her. Inne på kjøpesenteret er det mange forskjellig butikker , De selger klær , leker, mobiltelefoner og mye annet og det er selvfølgelig en kjempestor mat butikk, akkurat slik som hjemme i Norge.

Vi er innom de fleste butikkene. Jeg kjøper julekjoler til de to mellomste jentene. Vi finner julegaver.  Vi koser oss . Jeg ser at det er mange som ser på oss. Sikkert ikke så rart det . Ei mor med en drøss unger på slep.  Når jeg går i gatene i Arguneguin med hele unge flokken er det mange som har begynt å legge merke til meg . Damen med alle ungene uten far. Og de roper etter meg, ” no television”.  De tenker jeg har hatt andre ting å gjøre enn å se på tv.

Vi skal ha en kalkun til julemiddagen   Den skal være fersk , så vi går til ferskvaredisken og ber om å få en kalkun. Kalkunene ser fine ut der de ligger i disken. Vi peker ut den vi vil ha og damen bak disken løfter den opp og da ser vi at den har hodet på. Tror damen bak disken ser at vi ikke liker det vi ser . for hun spør pent om hun skal kappe av hodet. Det vil vi at hun skal gjøre.

Vi handler ferdig  all maten vi skal ha og vann selvfølgelig . Det går ikke an å drikke vannet her. Så alt vannet vi skal drikke må kjøpes og bæres hjem . Det blir noen liter hver uke . Siden vi skal ta taxi hjem i dag velger vi å kjøpe med mye vann.

 

Endelig er  handleturen ferdig. Vi har til og med spist middag på kafe, tar vi en taxi som kjører oss tilbake til Arguneguin. Vi tar ikke bare en taxi. Vi må ha to . Det er ingen her som benytter barneseter . Jeg holder minstejenta i hendene mine.  Nå er bare noen dager igjen til julaften. og vi gleder oss til å feire jul i et fremmed land

 

 

 

 

 

 

Det er nå 16 år siden jeg tok med mine seks barn og reiste til Grand Canaria for å bli i ett år . Vi ble i et og et halvt.

I 2017 startet jeg denne bloggen for å skrive om hvordan vi hadde det på Grand Canaria . Hvorfor jeg som 38 åring tok med alle barna og stakk av fra livet i Norge. Jeg forteller historien fordi jeg ønsker å sette søkelys på at det går an å skifte retning på livets vei .

Jeg er ei dame som har hatt masse medgang i livet, men litt motgang også. All lærdom har gjort meg til den jeg er i dag . Men mest av alt har jeg lært at det er bare jeg som må forandre meg . Ønsker jeg endringer i mitt liv må jeg starte med å endre meg selv. Jeg har prøvd så godt jeg kan og endre andre  mennesker, uten hell .

For at jeg og mine barn skulle få et bedre liv, måtte jeg flytte. Og jeg måtte flytte langt, bort fra alle jeg kjente for å bli kjent med meg selv. Og jeg visste at “nissen” flytte med på lasset.  Jeg var klar over at jeg kunne ikke flytte fra noe . Alt som var vanskelig fantes inni meg selv. Min indre reise har vært lang og jeg blir nok aldri ferdig. Det er føles i dag som om jeg er ferdig utdannet som menneske . Eller er jeg det ? neida jeg har  mye å lære enda , men jeg vet at svarene finner jeg inni meg selv. Jeg kan lytte til gode råd . Men det er bare jeg som kjenner hva som er best for meg her og nå.

I dag er jeg foredragsholder  og jeg er en inspirator for andre. Jeg driver også med Fotsoneterapi og coching. Jeg skifter navn på bedriften min  til Inspirator Helena etterhvert.

 

På mine foredrag motivere jeg deg til å lytte på din indre stemme for å finne ut hva du vil med ditt liv.

Livet er helt fantastisk.  Det går i bølger, men det er det som gjør livet spennende .Noen sier til meg ” jammen hvorfor får jeg bare dritten hele tiden?” Det er nok fordi vi tiltrekker oss det vi tenker på. Her om dagen så sa jeg til min datter da vi kom hjem fra butikken at hvis jeg ramler nå så blir det eggedosis av eggen jeg holder i hånden . Det var glatt og jeg ramler og eggene ble til eggedosis.

 

Her i Norge har det nettopp vært jul .  Før jul laget jeg en adelskalender. En liten videosnut for hver dag fra 1. Desember frem til 24. Desmber . Disse ligger under audsforedrag.no på facebook. Gå inn og se. Hver fredag fremover vil du finne en videosnut fra meg på audsforedrag.no på facebook

 

Bloggene fortsetter og jeg håper du fortsetter og lese dem. Kanskje du en dag kommer på et av mine foredrag eller du tar kontakt for å få en coaching time av meg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er 16 år siden barna og jeg reiste til Gran Canaria for å bli der et år . Vi ble i et og et halvt.

Jeg er tilbake til Gran Canaria.  Jeg er i Arguineguin , det lille stedet som var hjemplassen min i et og ett halvt år . Her bodde jeg sammen med barna mine. Mens vi bodde her betydde sjømannskirken mye for oss . Det var presten i sjømannskirka som hjalp oss når vi trengte å få ut penger. ( Da det ene bankkortet jeg hadde med hadde gått i stykker)  Det var der vi lånte bøker og der fikk barna leke seg med leker . Vi hadde ikke tatt med så mange leker hit. Ungene var med i  en klubb og jeg var av og til i kirken . Den fineste gudstjenesten jeg noen gang har vært på,  opplevde jeg her. Det var på en langfredag . Jeg hadde litt fri fra barna og fikk være på gudstjenesten helt alene.

Det var mye hjertevarme i sjømannskirka den gangen . Jeg fikk mye oppmuntring for å ha være der alene med alle barna . Nest eldste jenta sang i kirken en gang og sønnen min var med i julespillet. Sjømannskirken på Gran Canaria har en stor plass i hjertet mitt .

 

I dag skal jeg besøke sjømannskirken igjen. Da jeg bodde her lå den ved  hotell Sun Ving. Nå har kirken flyttet inn til sentrum av Arguineguin, helt nede ved by stranden. Kirken trengte bedre plass så de måtte flytte . Den har vært på denne plassen i flere år nå. Jeg har egentlig spurt om å få holde foredrag på sjømannskirken, men det fikk jeg ikke. Av hvilken grunn vet jeg ikke. Men det var nok slik det skulle være

Som alltid er det fint vær . Sjømannskirken, som ikke ser ut som en kirke, ligger helt nede ved havet og har en stor ute plass. Det er mange bord der . Ikke så mange mennesker her enda, men de kommer vel etterhvert . Lokalene er flott oppusset , med bibliotek og stille rom . Neste hver dag er det formiddags bønn. Kirken er åpen alle hverdager. Det er gudstjeneste hver søndag klokken 18,  iallfall i vinterhalvåret. Da er det mellom 200 – 300 personer som kommer. Gudstjenestene blir holdt i den katolske kirke for det er ikke nok plass her. Det er mange som vil gifte seg i sjømannskirken.

Sjømannskirken har mange gjøremål . Det er ungdomsklubb og lekeklubb for de yngre barna. Det er 15 ansatte og de har de vinter verter som får betalt i form av kost og losji. Ifølge presten er det nok å ta seg til . Sjømannskirken hjelper mange som blir syke, for fulle , miste pengene sine , dør eller lignende. Også selvfølgelig er det gudstjenester , konfirmasjonsundervisning og andre vanlige kirketjenester.

Jeg synes sjømannskirka gjør fantastisk mye bra. Nå er jeg så spent på hvordan jeg vil oppleve kirken i dag . Er det like trivelig her som før? Er det noen her som kjenner meg igjen? Jeg kommer iallfall til å kjenne de som jobbet her når jeg bodde her igjen . Men kjenner de meg igjen? Det er spennende .

Jeg går inn. Setter meg ned ved ett bord. Jeg kjøper en kaffe. Det er en liten kafe her. Der selger de vaffel , kaffe og varm mat. Det er nok grøt en dag i uken enda, men det sjekker jeg ikke . Jeg tar frem skriveboka og en penn . Jeg later som jeg skriver, men egentlig så kjenner jeg på stemningen. Det er en annen stemning her nå er da jeg bodde her . Det er nok litt fordi jeg er alene og ikke har noen små barn som krever oppmerksomhet av de andre som er her. Men det er noe annet nå . Litt mer hektisk synes jeg . Egentlig ingen som hilser på meg. Det gjorde de da før? Er det ett lite stykke Norge som er kommet hit også? Er det blitt ett kaldt samfunn her også ? Eller er det bare meg , syntes jo det var triveligere her før. Er det jeg som er annerledes?

Jeg bytter plass. Jeg går ut og setter meg ved et bord. En eldre dame kommer å setter seg ved samme bord som jeg . Vi kommer i prat. Hun forteller at hun har vært her i ca 20 år på rad. Vært her nede hver vinter. Hun plages litt med helsen og har blitt 90 år. Hun har hatt reisefølge ned hit , men de har reist hjem , nå skal hun være på Gran Canaria frem til april . Hun steller seg selv i sin egen leilighet . Hun er ofte på sjømannskirken, forteller hun. Hun trives her synes de er hjelpsomme og hun går til andakt hver dag de har det . En av vinterverten kommer til vårt bord . Hun er interessert i den eldre damen ikke i meg. Veldig hyggelig å prate med en sprek 90 årig dame på sjømannskirken.

Jeg er ikke i tvil . Et lite stykke kjølighet er nok kommet inn i kirken. Og jeg har forandret meg, vokset som menneske. Jeg treffer heller ingen jeg kjente. Jeg kan ikke forvente det . Det er tross alt ganske mange mennesker innom kirken hvert eneste år. og det er 15 år siden jeg flyttet herfra

. Men at sjømannskirken fremdeles gjør et fantastisk arbeid er jeg ikke i tvil om. Og jeg er evig takkenemlig for den hjelpen jeg fikk da jeg bodde her. Kirken vil nok alltid ha en plass i hjertet mitt.