Jeg hadde tatt med mine seks barn og reist til Gran canaria for å bo der et år . Vi ble i et og et halvt. Det gjorde jeg for 16 år siden. Nå er jeg tilbake.

I natt har jeg sovet ute på terassen akkurat som sønnen i huset gjorde når vi bodde på Grand Canaria. Jeg har sovet under en fantastisk stjernehimmel. Har tittet opp på det når jeg innimellom har vært litt våken . Må klype meg litt i armen for jeg er tilbake til stedet der livet endret seg. Her skal jeg være i noen uker. Denn gangen er ikke barna med. De er hjemme. Det var mitt liv som måtte forandres slik at barna skulle få det bedre. Den eneste utveien var å reise bort. Til et sted der livet var litt enklere å leve.

Og nå er jeg tilbake, ikke for å bo her, men for å være her en stund. Jeg skal se stedene vi bodde. Jeg skal se der datteren min svømte og jeg skal se hvor alle barna gikk på skole . Jeg skal til sjømannskirka og jeg skal til Den Norske skolen og jeg skal til Porto Rico der vi bodde de første dagene. Og jeg skal treffe noen av de skjønne menneskene som bodde her når jeg bodde her. Og som bor her fremdeles. Jeg gleder meg til det.

For meg har Gran Canaria betydd noe helt speiselt. ikke bare var det sol og varme her,men det forandret meg som menneske.